Passing Motherhood er en internasjonal gruppeutstilling som utforsker moderskapets mange dimensjoner.
Hvordan formes moderskapet av politikk, historie og migrasjon? Hvordan påvirker krig, fordrivelse og arv forholdet mellom mødre, barn og samfunn? Disse spørsmålene står sentralt i den nye utstillingen Passing Motherhood, som åpner 4. april på Trondheim kunstmuseum.
Passing Motherhood er en flerstemmig utstilling som går langt utover den individuelle erfaringen av å være mor. Gjennom et unikt samspill mellom kunstverk, historiske gjenstander og vitnesbyrd, utforsker utstillingen hvordan moderskap uopphørlig skapes, bestrides og overføres - på tvers av kropper, geografi og generasjoner.
Passing Motherhood er ikke bare en kunstutstilling, men en invitasjon til å reflektere over arv, omsorg og det som overføres – enten gjennom håndverk, historier eller motstand. Med en kombinasjon av historiske verk, samtidskunst og interaktive elementer, skaper utstillingen et rom for nytenkning rundt hva moderskap betyr i dag.
Medvirkende: Aline Motta, Athena Farrokhzad, Basma al-Sharif, Elise Storsveen, Gitte Dæhlin, Maritea Dæhlin, Lisbet Dæhlin, Guttormsgaards arkiv, Hannah Ryggen, Käthe Kollwitz, Louise Bourgeois, Marin Shamov, Nils Aas, Sheba Chhachhi & Sonja Jabbar, Thora Dolven Balke, Veslemøy Lilleengen og ukjente opphavspersoner.
Kuratorer: Yaniya Mikhalina and Marianne Zamecznik
Prosjektleder: Lisa Størseth Pettersen
Utstillingen er Trondheim kunstmuseum sitt bidrag til Hannah Ryggen Triennalen 2025; MATER.
Ved første øyekast kan det virke som om Passing Motherhood dreier seg om et enkelt, avgrenset tema: opplevelsen av å være mor. Men utstillingen viser fra første stund hvordan moderskapet, i alle sine sanselige og politiske dimensjoner, strekker seg langt utover det individuelle planet - og griper inn i spørsmål om land og tilhørighet, krig og fordrivelse, minne og arv, og de institusjonelle rammene som omgir det. Kunstverkene, arkivmaterialet, vitnesbyrdene og de historiske gjenstandene som er samlet i utstillingen, understreker det enorme nettverket der «moderskap» uopphørlig skapes, bestrides og overføres - på tvers av kropper, geografi og generasjoner. I dette flerstemmige landskapet legger vi merke til rutene - eller stiene- som løper gjennom utstillingen og som utstillingen kan oppleves via. Disse ulike stiene er en invitasjon til å skape sin egen vei gjennom utstillingen, ettersom det er betrakterens opplevelse som skaper nye relasjoner mellom verkene.
