“Døden har blitt tematisert så mye i kunst, men ikke fødselen,”[1] sier kunstneren Elise Storsveen om Fødselen, et verk som springer ut av hennes egen kroppslige erfaring med å føde. Likevel er det ikke selve fødselsøyeblikket vi ser, men riene — den altoppslukende, fysiske kraften som definerte opplevelsen for henne. Fordi kunstnerens egen fødsel endte med akutt keisersnitt, ble riene det mest intense og definerende minnet fra fødselen: opplevelsen av å fullstendig miste kontrollen over egen kropp.

En kvinnelig figur, med et ansikt som uttrykker sterke følelser, ligger på ryggen. Verket er strukturert innenfor et strengt rutenett som omslutter kvinnens kropp — som umiddelbart kan leses som et bur og et måleinstrument. Rutenettet kan minne om den geometriske eksperimenteringen til Anni Albers og Gunta Stölzl, to Bauhaus-tekstilkunstnere som utforsket rutenettbasert design som en form for modernistisk rammeverk, med presise matematiske strukturer. Samtidig fremhever tekstilene deres en taktil, kroppslig dimensjon ved å skape, og utfordrer på den måten de rigide, maskulint kodede ideene i den mer mannsdominerte, industrialiserte modernismen.

I Fødselen motsetter den kvinnelige kroppen seg den rasjonelle orden og inviterer oss til å stole på prosessen. Kroppen lar seg ikke innordne; den strever, brister og utvider seg ut over de grensene den er pålagt. Den fødende kroppen trer fram som noe ustyrlig, en kropp som inviterer til et feministisk blikk på den abstraksjonen modernismen tok monopol på. Verket utfordrer den historiske utviskingen av fødsel i kunst og arkitektur, der de fleste rom vi som samfunn bebor, er bygget for kropper som er statiske, mannlige, funksjonsfriske og voksne.

Det ni meter lange tekstilverket går subversivt i dialog med monumentale kunsttradisjoner og belyser den tvetydige naturen ved fødsel gjennom sin teknikk. Den skjulte undertittelen, som dukker opp på baksiden av teppet, hedrer betydningen av kollektivitet og samarbeid, som kreves av reproduktivt arbeid av alle slag – enten det handler om kunstverk eller menneskeliv:

Takk Svein for at vi laget barnet, takk Marlon for at du ble født, takk Tuppen for materialene, takk Ella Emma Hallvard for sømmene.

-            Marianne  Zamecznik

[1] Konfronterer publikum med fødsler og hetetokter, av Silje Aanes Fagerlund i Altså, publisert 21. mars 2023.