Det evige limboet mellom håp og ubegripelig tap er en del av hverdagen i krigsområder, som er episentre for konkurrerende patriarkater. Hvordan kan vi formidle de berørte kvinnenes perspektiv på traumer, et sår i det kollektive minnet, når representasjon av kvinner er så begrenset?

Sheba Chhachhi og Sonia Jabbar er gamle venner, våpenfeller og samarbeidspartnere, og de er begge aktive i bevegelser for fred og kvinners rettigheter i India. Over en seksårsperiode har de utviklet verket “Når våpenet heves, stopper dialogen ...”: Kvinners stemmer fra Kashmir-dalen. Idéen til installasjonen dukket opp da Chhachhi reiste til Kashmir for første gang i 1994. Kashmir er et område som er splittet av flere tiår med strid mellom både militære og militante grupper, og Chhachhi sluttet seg til en aktivistgruppe i regionen for å jobbe som fotograf. Jabbar sluttet seg senere til Chhachhi for å gjøre forskningsarbeid, og hadde flere lengre opphold i Kashmir for å dokumentere og skrive om stedfortrederkrigen.

Den første utgaven av installasjonen bar tittelen Caught in the Crossfire og ble vist ved FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995, i et fredstelt med kvinnelige aktivister fra Rwanda og Irland. I 1999 ble verket installert i korridoren ved Den internasjonale domstolen i Haag, i anledning Hague Appeal for Peace. I 2000 ble “Når våpenet heves, stopper dialogen ...” vist i Delhi. Nå i 2025 vises installasjonen for første gang i Norden. I et globalt landskap der geopolitiske konflikter herjer til stadighet fungerer den som både en påminnelse om og et eksempel på en postkolonial og feministisk reaksjon på krigers sekulære natur.

Installasjonen utfordrer tosidigheten i mediedekningen av kampene i Kashmir og setter dermed spørsmålstegn ved geopolitiske holdninger når det gjelder såkalte ‘konfliktområder’. I “Når våpenet heves, stopper dialogen ...” får vi lese vitnemål fra kvinner med forskjellig etnisk og religiøs bakgrunn: sjiamuslimer, sunnimuslimer, sikher og kasjmirske panditer som har blitt værende i Kashmirdalen, samt noen som bor i flyktningleirer. I de mest ømfintlige tilfellene er det ikke noe foto til teksten. Fraværet av bildet vitner om dets begrensninger og sier like mye som om det var der. Kulturteoretiker og kurator Nancy Adajania, som har sin base i Delhi, skriver passende nok i sitt essay “‘Obey the Little Laws and Break the Great Ones’: A Life in Feminism,” som hun skrev til Chhachhis monografi: “Med et feministisk etos har Chhachhi og Jabbar valgt å løfte frem et mangfold av stemmer; de gikk på tvers av klasseskiller og snakket med 'halvenker' (konene til savnede militanter), bondekvinner, studenter og husmødre som alle hadde måttet utstå grusomheter utført av både militanter og militæret.”

Sheba Chhachhi og Sonia Jabbar byr på et perspektiv som er en inspirerende kombinasjon av dokumentering og åndelighet. Uttalelsene fra kvinnene og portrettene av dem i svart-hvitt blir presentert side om side på bokstativer i tre. Tekst og fotografier får like mye plass og oppmerksomhet. Slike bokstativer kalles rihaler og brukes vanligvis til å holde bønnebøker, både innen islam, hinduisme, kristendom og sikhisme. I denne installasjonen er rihalene tatt ut av sitt opprinnelige miljø. De holder fotografier og vitnemål og står plassert på murstein omgitt av mørk jord, som er hentet lokalt i Trondheim, og uttrykker på denne måten fellesskap og solidaritet på tvers av grenser.

-        Yaniya Mikhalina