Hva kan vi lære av kunstnerne? I arbeidet med Trondheim kunstmuseums nye samlingsmontering har museet sett tilbake på sin egen utstillingshistorikk. Utstillinger som Martin Tebus: Collection (2015) og Kunstnerens valg (2015-2022) har gitt museet muligheten til å studere kunstnernes tilnærming til vår samling. Kunstnerens blikk, metode og erfaring har bidratt til en solid kunnskapsproduksjon som har preget museet, dets samling og hvordan vi forstår vår kulturarv. Med den nye samlingsmonteringen ønsker museet å ta i bruk den kunnskapen som kunstnerne bringer med seg i møte med vår samling for å skape nye veier inn i kunsthistorien; en multi-perspektivisk, dynamisk og flerstemmig fortelling om kunsthistorier. Med andre ord: Museet lærer av kunstnerne.
Historiefortelling har vært et prinsipp for mang en samlingsutstilling, samtidig som institusjonens forfatterstemme og autoritet gradvis har blitt erstattet av den mer subjektive stemmen til kuratoren. Den anonyme og kanoniske samlingsmonteringen blir sakte, men sikkert erstattet av en mangfoldig fortelling om kunsthistorier. Målet er ikke lenger bare å forstå kunstverkene som enkeltobjekter med sin egen spesifikke kunsthistorie – som representanter for en kunstners utvikling, en bestemt «bevegelse» eller estetikk – men også å se dem som en del av museets egen historie og av en bredere kunsthistorisk debatt.
Møtet mellom informasjonsteknologi og visuell kultur har gjort publikum mer og mer interessert i koblingene mellom ulike kunstverk og deres forhold til dagsaktuelle sosiale og politiske spørsmål. For å møte disse ulike behovene ønsker museet å skape nye veier inn i kunsthistoriene. Derfor har vi latt oss inspirere a kunstnernes tilnærming til samlingen for å frigjøre oss fra den universelle og kronologiske måten samlinger vanligvis vises.
Kan visningsstrategier som blander kronologi, stiler, skoler og temaer skape slike forbindelser? Kan slike metoder gjøre det mulig for samlinger av varierende verdier, perioder og objekt-kategorier å smelte sammen og skape nye og meningsfulle møter mellom gjenstandene? Hva kan vi lære av kunstnerne?
