Hannah Ryggens billedvever tar for seg et bredt spekter av tema som reflekterer både hennes egne livserfaringer og politiske engasjement.  Verkene hennes er preget av kampen mot krig, fascisme og sosial urettferdighet, samtidig som de uttrykker solidaritet med krigsutsatte verden over.

Da krigen nådde Norge i 1940, ble hjemplassen Ørlandet hardt rammet. Den tyske okkupasjonsmakten stasjonerte ut store militære tropper, anla en militær flyplass og flere fangeleirer med russiske og serbiske krigsfanger. Hannah Ryggen ble også personlig berørt da hennes ektemann, maleren Hans Ryggen, ble arrestert av nazistene mistenkt for motstandsaktiviteter og sendt til Falstad fangeleir. Senere ble han overført til Grini fangeleir og mot slutten av krigen ble han sendt til konsentrasjonsleiren på Mysen. Ektemannens fangenskap er temaet i billedveven Grini, som viser Hans Ryggen med fangenummer 13243 på brystet, mens han maler hodeskaller og korslagte knokler. Til venstre i bildet ser vi datteren Mona, naken og ridende til hest, som bringer med seg en bit av hjemstedet på Fosen til faren.

Før krigen brøt ut levde ekteparet et enkelt liv, i pakt med naturen og med lite penger, på gården på Ørlandet. De arbeidet sammen, Hans med penslene og Hannah ved veven han hadde bygd til henne. Hun vevde med garn hun selv hadde kardet, spunnet og farget og med lin hun dyrket og bearbeidet på gården. Etter at Hans så brått ble arrestert og sendt i fangenskap, fremstår det som hun i verket Grini ber ham holde ut, slik at de igjen kan være sammen. Gjennom budbringeren, datteren Mona, skjenker hun sin ektemann en drøm som viser en vei ut av fangenskapet.

Her viser Ryggen hvordan håndverk og billedkunst kan sameksistere og utfylle hverandre: Selv om arbeidene hennes ofte uttrykker et modernistisk komposisjonsspråk, oppleves dette verket mer forankret i folkekunstens motiver og dens bokstavelige symbolikk. Ifølge Paasche “symboliserer de glødende røde fargetonene både intensitet og fare. Den nakne kvinnen til hest som sendes med blomster for å frigjøre den fangne, er som et bilde hentet fra et eventyr…”[1]

Hannah Ryggen donerte billedveven til Trondhjems Kunstforening i 1965.

-            Marianne Zamecznik

[1] Marit Paasche, Hannah Ryggen: Threads of Defiance, Thames & Hudson, 2019