Lekeskulpturen Elefanten av billedhogger Nils Aas ble til i det politisk viktige året 1968 i Oppsal, en drabantby utenfor Oslo bygget etter andre verdenskrig. Ikke bare er den laget for barn, den er støpt i betong og satt sammen med gammel blokkteknologi, en metode barn ofte bruker til å bygge ting i papp. Med sitt brutalistiske uttrykk bidrar skulpturen med et situert og deltagende perspektiv på materialer og produksjonsprosesser. Ørene på elefanten har avtrykk av små hender, og blir et minnesmerke for barna som var med på å lage den. Grunnet utbygging av boligområdet ble lekeskulpturen dessverre flyttet fra sin opprinnelige plass i 2012. På arkivbilder fra installeringen av skulpturen ser vi Aas’ radikale kunstgrep; elefantfiguren ble skrevet inn i landskapet sammen med to husker og en flaggstang. Den enkle og åpne konstruksjonen ga barna mange muligheter til å legge til sine egne elementer til lekeplassen med planker og maling.

Skandinavia er kjent for å ta barndom på alvor. Byggelekeplasser, eller skrammellekeplasser, ble utviklet i Danmark på 1930-tallet, under den tyske okkupasjonen. De skulle sørge for at barna kunne utfolde seg fritt innenfor et avgrenset område, da foreldre var redd for at barnas lek kunne bli feiltolket av soldater som sabotasje. Etter krigen lå det igjen store mengder med overflødig byggemateriale fra de nybygde sosialistiske boligblokkene, og det falt barn naturlig å eksperimentere med de voksnes fremskrittsaktiviteter. Slike lekeplasser nådde høyden av sin popularitet på 60-tallet, og leken tok da en mer institusjonalisert form, med lekeassistenter eller pedagoger som hadde oppsyn med byggingen og hjalp til, slik at moderne sikkerhetsstandarder ble overholdt. I 1951, i anledning åpningen av Egon Möller-Nielsens Ägget i Stockholm — en av de første lekeskulpturene i Skandinavia — skrev kunstkritiker Ulf Hård af Segerstad: «Før laget vi enorme statuer av verdens herskere til hest. I dag lager vi lekeskulpturer til barna. Det er en vidunderlig vakker fremgang for menneskeheten.» Men slik det ofte er i de voksnes verden, gikk Nils Aas i motsatt retning etter å ha laget Elefanten, og begynte i stedet å lage skulpturer av konger i tillegg til mer personlige arbeider. Et av hans tidligste verk forblir et av hans mest radikale.

Trondheim Kunstmuseum håper å kunne installere en kopi i full størrelse av den opprinnelige elefanten utenfor museumsbygningen, til glede for barn i Trondheim.

- Yaniya Mikhalina