Hopp til hovedinnhold

Nils Aas
Elefanten, 1968
lekeskulptur (modell)
Med tillatelse fra Atle Aas

Lekeskulpturen Elefanten av billedhogger Nils Aas ble til i det politisk viktige året 1968 i Oppsal, en drabantby utenfor Oslo bygget etter andre verdenskrig. Ikke bare er den laget for barn, den er støpt i betong og satt sammen med gammel blokkteknologi, en metode barn ofte bruker til å bygge ting i papp. Med sitt brutalistiske uttrykk bidrar skulpturen med et situert og deltagende perspektiv på materialer og produksjonsprosesser. Ørene på elefanten har avtrykk av små hender, og blir et minnesmerke for barna som var med på å lage den. Grunnet utbygging av boligområdet ble lekeskulpturen dessverre flyttet fra sin opprinnelige plass i 2012. På arkivbilder fra installeringen av skulpturen ser vi Aas’ radikale kunstgrep; elefantfiguren ble skrevet inn i landskapet sammen med to husker og en flaggstang. Den enkle og åpne konstruksjonen ga barna mange muligheter til å legge til sine egne elementer til lekeplassen med planker og maling.

Skandinavia er kjent for å ta barndom på alvor. Byggelekeplasser, eller skrammellekeplasser, ble utviklet i Danmark på 1930-tallet, under den tyske okkupasjonen. De skulle sørge for at barna kunne utfolde seg fritt innenfor et avgrenset område, da foreldre var redd for at barnas lek kunne bli feiltolket av soldater som sabotasje. Etter krigen lå det igjen store mengder med overflødig byggemateriale fra de nybygde sosialistiske boligblokkene, og det falt barn naturlig å eksperimentere med de voksnes fremskrittsaktiviteter. Slike lekeplasser nådde høyden av sin popularitet på 60-tallet, og leken tok da en mer institusjonalisert form, med lekeassistenter eller pedagoger som hadde oppsyn med byggingen og hjalp til, slik at moderne sikkerhetsstandarder ble overholdt. I 1951, i anledning åpningen av Egon Möller-Nielsens Ägget i Stockholm — en av de første lekeskulpturene i Skandinavia — skrev kunstkritiker Ulf Hård af Segerstad: «Før laget vi enorme statuer av verdens herskere til hest. I dag lager vi lekeskulpturer til barna. Det er en vidunderlig vakker fremgang for menneskeheten.» Men slik det ofte er i de voksnes verden, gikk Nils Aas i motsatt retning etter å ha laget Elefanten, og begynte i stedet å lage skulpturer av konger i tillegg til mer personlige arbeider. Et av hans tidligste verk forblir et av hans mest radikale.

Trondheim Kunstmuseum håper å kunne installere en kopi i full størrelse av den opprinnelige elefanten utenfor museumsbygningen, til glede for barn i Trondheim.

- Yaniya Mikhalina

  • 1/2
    Nils Aas’ Elefanten, 1968. Foto: Ivar Aaserud/Aktuell/NTB
  • 2/2
    Nils Aas, Elefanten, 1968. Betongskulpturen slik den står på Oppsal i Oslo idag. Foto: Yaniya Mikhalina

Finn Graff (t.v.) og Nils Aas maler transparenter til Sosialistisk Kulturarbeideres Forening.
30. april 1970. Fotograf: Ukjent / Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

 

Nils Aas (han/ham, født 21. april 1933 på Inderøy, død 9. februar 2004 i Oslo) var en norsk billedhugger. Han er mest kjent for Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen i Oslo, og regnes som en av de mest allsidige billedhuggere i norsk kunsthistorie. Aas vokste opp i et solid håndverksmiljø på Inderøya, der både faren og bestefaren var fremtredende møbelsnekkere, og håndverksbakgrunnen kom til å spille en stor rolle i hans kunstneriske virksomhet. Han var utpekt til å overta farens møbelverksted, men valgte i stedet - mot farens ønske - å reise til Oslo for å begynne på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Senere studerte han ved Statens kunstakademi i Oslo, under professor Per Palle Storm 1959-62. Aas fullførte utdannelsen som assistent hos Arnold Haukeland i 1961-64, hvor han lærte å sveise stål. Tiden i Haukelands verksted ga ham en innføring i behandling av abstrakte former. Han arbeidet ekpressivt i leire. Hans bronseportretter viste et bredt spekter av uttrykk, fra det mer karikerte til det milde og følsomme og til og med det strenge og monumentale som i hans mest kjente verk, statuen av Haakon VII fra 1972 i Oslo. Et annet sentralt offentlig kunstverk er Henrik Ibsen-monumentet i granitt utenfor Den Nationale Scene i Bergen. Det er i tre at han har gitt fritt spillerom for sin visuelle fantasi, fra små sjakkbrikker til statuetter som Søndag morgen, med presten hengende ut over prekestolen. I 1996 ble Nils Aas Kunstnerverksted på Inderøya innviet. Han insisterte på at kunstnerverkstedet ikke skulle være et museum, men et verksted for skapende virksomhet med plass til skiftende utstillinger. Nils Aas mottok flere æresbevisninger. I 1972 ble han tildelt Oslo kommunes kulturpris, fra 1984 mottok han Statens æresstipend, i 1990 mottok han Anders Jahres kulturpris, og samme år ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St Olavs Orden.

Kreditering

Nils Aas, Elefanten, lekeskulptur (modell), 1968

Med tillatelse fra Atle Aas

Tømrermester: Trygve Jensen, Byåsen Trevare AS

Takk til 

Nils Aas Kunstnerverksted

Museum24:Portal - 2025.03.18
Grunnstilsett-versjon: 2