- 1/1
KjARTan Slettemark (1932-2008), Skulptur av hjerne, 1966
Blandede materialer, blandet teknikk.
I forbindelse med KjARTan Slettemarks retrospektive utstilling Titta jag sett (1982), ble denne skulpturen innkjøpt med midler fra minister H. H. Bachkes gave. Utstillingen ble vist på Kunstnernes Hus, Oslo og på Trondhjems Kunstforening.
Minister H. H. Bachke testamenterte i 1948 kr 500.000 til Trondhjems Kunstforening. En gave som skal anvendes «til innkjøp av utenlandsk kunst – malerier og skulpturer – eldre enn 20 år, til forøkelse av foreningens faste galleri,» etter Kunstforeningens nærmere bestemmelse. Formann for TKF Ingemann Torp skriver i Minister H. H. Bachkes billedgave til Trondhjems Kunstforening (1948) at denne storslagne gaven gjør foreningen i stand til å fylle en av sine saler med verdifull europeisk kunst, og at legatets avkastninger etter hvert muliggjør en verdig samling av utenlands kunst ved siden av galleriets norske.
Kjartan Slettemark er blant etterkrigstidens mest særegne og allsidige i nordisk kunsthistorie. Han eksperimenterte med en rekke sjangere og uttrykksformer, og utfordret på mange måter skillet mellom kunst og liv. Slettemark har gjort seg bemerket med alt fra bilder, skulpturer, performance og en rekke stunts. Han var på mange måter kunsten selv og brukte både sin kropp og sitt personlige liv i sitt arbeid.
Skulpturen er laget av blandede materialer, blant annet plast og det som kan se ut som tilfeldig søppel inni boblene. Den er datert til 1966 og er laget under tiåret der plasten ble sett på som fremtidens materiale. Det var overalt og kunne etter hvert produseres i alle tenkelige former og farger. I dag ser vi kanskje annerledes på det.
Arbeidet heter Skulptur av hjerne, og denne kaotiske skulpturen reflekterer kanskje Slettemarks tanker og en del av hans identitet. Den kan være et bilde på hvordan vi alle bærer med oss ulike minner, tanker og erfaringer – i vår egen hjerne – som ingen kan se.
Mer:
Gustav Vigeland (1869-1943), Helvete, 1897
Tone Thiis Schjetne (1928 – 2015), Sommervind, udatert.
Mette Tronvoll (f. 1965), Minori Shirionishi, Marit Stene, Eline Mugaas Fra serien Age. Women 25-90
Harald Sohlberg (1869-1935), Natt. (Røros kirke)
Henrik Sørensen (1882-1963), Mot krig og revolusjon, 1915
Jan Bruegel (1568 –1625) og Hendrick van Balen (1575–1632), Gudenes bakkanal
Johs (Johannes) Rian (1891-1981), Damen med celloen, 1950
Håkon Bleken, Nedtagelsen, 1982.
Georg Jacobssen (1887-1976), Haren, 1922
Edvard Munch (1863-1944), Portrett av advokat Ludvig Meyer, 1892
Charlotte Wankel (1888-1969), Maleri, 1925
Adolf Tidemand, Norsk juleskik, 1846
Bjarne Ness (1902-1927), Musikanten, 1927
Per Kleiva (1933-2017)
Blad fra Imperialismens dagbok II / en del av serien Tre blad fra Imperialismens dagbok, 1971.
Se også:
Samlingen
Denne utstillingen viser kunst fra de aller første og tidligste verkene i samlingen og helt frem til de nyeste. Utstillingen er i hovedsak kronologisk oppbygd, med en tematisk presentasjon i hver sal.
Søk i DigitaltMuseum
Søk i deler av museet samling på DigitaltMuseum!
Besøk oss!
Tilgjengelighet, adkomst og formidlingstilbud