Trondheim kunstmuseum

Testamentert gave i 1948 fra Minister H.H. Bachke. 

Med en strand i et arkadisk landskap som bakteppe, viser Gudenes bakkanal himmelens, landjordens og sjøens guder midt i en overdådig, om enn noe kaotisk bankett, med en skog og noen grotter like bak det dekkede langbordet. Alt har som formål å henrykke sansene. En mengde vesener og  figurer – rundt regnet 80 stykk – har blitt integrert i alle deler av den livlige scenen. På den ene siden bidrar et lite orkester med velklingende musikk til levenet fra de festende og  bruset fra sjøen. Alle slags materialer er gjengitt med stor omhu, fra den hvite duken med bretter i til gull- og sølvbegere, mugger og tallerkener, blomstene og de velfødde puttiene i forgrunnen.  

Dette maleriet er et praktstykke, malt på metall – sannsynligvis kobber. Det gir begge kunstnerne anledning til å briljere med sine yndlingsmotiver, på tross av den begrensede plassen: blomster, landskap og kostbare materialer for Bruegels del, og  klassiske figurer og  komposisjoner for van Balens.  

Jan Bruegel og Hendrik van Balen var to av de mest fremgangsrike flamske malerne i sin samtid. Jan Bruegel var sønn av Pieter Bruegel den eldre (1522–69) og en yngre bror av Pieter Bruegel den yngre. Etter å ha reist omkring i Tyskland og Italia i unge år, slo Jan Bruegel seg ned i Antwerp, hvor han ble dekanus i malerlauget og nøt godt av adelig støtte fra erkehertug Albert og Infanta Isabella i Brussels. I tillegg til samarbeidet med van Balen, samarbeidet Bruegel óg med Peter Paul Rubens på en mengde malerier.  

Også Van Balen besøkte Italia tidlig i sin karriere. I likhet med Bruegel, beveget han seg etter hvert bort fra den populære manieristiske stilen som var på moten på slutten av 1500—tallet, og i barokken. Hans mest berømte elev var Antonis van Dyck (1599–1641). Verket Gudenes bakkanal står imidlertid trygt plantet i den manieristiske tradisjonen med sin komplekse komposisjon som innbefatter figurer i hopetall, frodige detaljer og karakteristiske positurer. Bare et sveip av barokk friskhet kan fornemmes i Bruegels vindfulle himmel og utsikten mot havet.