Helvete

Innkjøpt 1897, relieff i gips

I verket Fluktrute med bjørker #3 (2020) utforsker kunstneren Katinka Goldbergs sine jødiske røtter, og hvordan flukt og krigsminner påvirker generasjoner som kommer etter. Verket viser bjørker i bevegelse. Bjørkene er filmet av kunstneren da hun gikk opp sin bestemor Aasne Kahns fluktrute fra andre verdenskrig. Kahn var jøde og flyktet fra nazistisk forfølgelse i Trondheim til sikkerhet i Sverige. Aasne Kahn overlevde krigen, men kom aldri tilbake til Trondheim

Verket handler om en annen generasjon, men har like sterk relevans i vår tid, når det er flere flyktninger i Europa enn noen gang siden andre verdenskrig.

Fluktrute med bjørker #3 ble innkjøpt i forbindelse med utstillingen Shtumer Alef ved Trondheim kunstmuseum, som var et samarbeid med jødisk kulturfestival 2020. Verket ble kjøpt med Kulturdepartementets stimuleringsmidler (koronamidler) 2020.

Filmen er laget for å projiseres på Gustav Vigelands Helvete (1897), og kan ikke vises på annen måte. Etter avtale med kunstneren er det 2021 laget en visningskopi, som viser verket i 10 minutter før det skrus av i 10 minutter. Slik vises Goldbergs projeksjon og Vigelands relieff alternerende.

I sentrum av det monumentale relieffet sitter en grublende mannsskikkelse med hodet støttet i hendene. Rundt ham strømmer det nakne mennesker i store skarer. De uttrykker angst og fortvilelse, og suges ned mot en avgrunn langs kanten av relieffet. Noen strekker armene opp i en bønnfallende gest mot figuren i midten, men drives nådeløst videre. I bakgrunnen svever det skikkelser i en drømmeaktig tilstand. Uhyggen forsterkes av en galge med døde menn1.

Gustav Vigeland kalte relieffet for Helvete, og mannen som troner i midten omtalte han som Satan. Allerede i 1894 viste Vigeland denne gipsversjon av motivet på sin første separatutstilling i Christiania Kunstforening. Relieff et var et hovedverk i den unge kunstnerens produksjon, og det vakte stor oppsikt i pressen. Verket ble kjøpt inn til samlingen i 1897 for Brændevinssamlagets bidrag.

Fra Trondhjems Kunstforening 100års-jubileumsbok 1845-1945, utgitt i 1955:

I 1895 – var Jens Thiis blitt knyttet til Det Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, og fra nyttår 1897 kom han med en direksjon hvor han sammen med formannen ble en drivende kraft. Thiis var sikkert fornøyd med at dr. Borthen tidligere hadde fått istand en avtale med Sofus Larpent, en beskjeden og stillfarende kunstelsker i hovedstaden, som understøttet og interesserte seg for den unge Vigeland. Sofus Larpent samlet penger som skulle brukes til å få støpt det store relieffet «Helvede» i bronse, og Kunstforeningen hadde med 11 private bidragsytere tegnet seg for 300 kr. (…) Det var meningen at Nasjonalgalleriet skulle overta bronseutgaven av «Helvede» og nå spurte man så Gustav Vigeland om han kunne tenke seg å selge gipsutgaven til Trondhjem. (...) Kunstforeningen fikk et positivt svar på sin henvendelse, og det ble til at direksjonen bestemte seg for versjon nr.2 av fortapelsens dystre muligheter. Av årets «brennevinspenger» strøk det med 2.500,- kroner, men så hadde Kunstforeningen sikret seg et av billedhuggerens betydeligste ungdomsarbeider.

I årene 1897–1902 arbeidet Vigeland ved Nidarosdomen og utførte en rekke betydelige skulpturer der. Mest kjent er han for sitt livsprosjekt Vigelandsparken i Oslo, med over 200 skulpturer, som ble skapt i perioden 1920-1943.

En nymodellert versjon av dette motivet ble i 1897 ble støpt i bronse og året etter innkjøpt til det daværende Skulpturmuseet og er i dag i Nasjonalmuseets samling.

Vigeland besøkte Paris i 1893 og mottok der mange kunstneriske impulser. Blant annet besøkte han Auguste Rodins atelier og så hans mektige Helvetesport. Påvirkningen fra den franske billedhuggeren kan spores i Vigelands relieff og særlig i satanskikkelsen. Hos Rodin blir denne figuren omtalt som Tenkeren eller Poeten. Vigeland kaller ham Satan og fremstiller ham som en melankoliker i dype tanker. Begge skikkelsene mangler djevelens attributter, og begge betrakter menneskenes lidelser med tenksom distanse.