Bilder som vises sammen kan få oss til å se sammenhenger som vi ikke var klar over eller ikke ønsket å se. Historisk sett har kunstnere med vilje sjokkert publikum med bilder av krig og katastrofe i gallerirommets trygge sfære.
I Trondheim er havet nært knyttet til vår økonomi, til livet, og i århundrer var det hovedleddet til omverdenen. Kilden til Norges rikdommer, havet, var også forbundet med død og fare og var det via sjøveien nyheter om omverdenens konflikter og redsler nådde Trondheim.
Bakteppet i dette rommet er en 1:1-reproduksjon av Vanessa Bairds I Don't Want to be Anywhere but Here I Am (2015). Bairds monumentale oljepastelltegning (som er i museets samling) ble skapt på høyden av flyktningkrisen, og kontrasterer redselen til spøkelseslignende skikkelser som drukner og døde i et uregjerlig hav med bilder av oppsmuldrede borgerlige interiører, skikkelser i tilsynelatende følelsesmessig lammelse, og urovekkende eventyrbilder. Som en rasende selvanklage viser Bairds groteske karikaturer hvor avstengt vi er fra en ekte empati med de som lider og hvor effektivt vi reduserer flyktningene som drukner ved Europas kyster til en rasistisk «andre».
Dette rommet er kuratert av Johan Börjesson og Marianne Zamecznik.