Med denne mønstringen av et mangfoldig kunstnerskap ønsker Trondheim kunstmuseum å løfte fram en pioner innen miljøkunsten. Skulpturelle eksperimenter, poetiske naturobservasjoner og underfundige animasjoner – gjennom fire tiår stilte Hege Lønne insisterende spørsmål om menneskets plass i naturen.

Hege Lønne (1961-2018) studerte ved Kunstakademiet i Trondheim fra 1979-84. Deretter flyttet hun til Polen for å studere ved Kunstakademiet i Warszawa, der hun var tilknyttet skulpturavdelingen som på den tiden ble ledet av de høyt anerkjente polske kunstnerne Jerzy Jarnuszkiewicz og Grzegorz Kowalski.

Fra begynnelsen av sin karriere jobbet Hege Lønne konsekvent med skulptur og installasjon. Hun var kunstnerisk nært knyttet til Polen fra 1980-tallet og frem til sin død. I sine arbeider kombinerte hun innflytelsen fra den østeuropeiske kunstscenen med sine norske røtter. Denne doble tilhørigheten spilte en viktig rolle både for Lønnes kunst og hennes personlige liv.

Sentralt i utstillingen står skulpturelle eksperimenter fra 1980-tallet. I løpet av dette tiåret benyttet hun seg av industrielle materialer som betong og jern. Hun prøvde ut forskjellige teknikker som gjorde det mulig for henne å produsere skulpturene sine selv. En annen viktig ledetråd i arbeidet var ideene om skulptur i det utvidede felt, for eksempel modulbaserte elementer, prosessbasert performance og installasjon, kinetisk skulptur og forgjengelige former. Dette kommer spesielt til syne i hennes skulpturelle performancer, samt utforskning av skygge og lys, som ble dokumentert ved hjelp av fotografi. «Åpne» skulpturelle systemer var utgangspunktet for mange sentrale verk som hun lagde under kunstneroppholdet på Künstlerhaus Bethanien – DAAD i Berlin på begynnelsen av 1990-tallet. I disse prosjektene videreutviklet hun ideer som hun fikk under studietiden, spesielt fra professor Jarnuszkiewicz, og Open Form teorien til den polske arktitekten Oscar Hansen. Open Form fremmer deltakelse, omfavner kunst-som-prosess, og engasjerer betrakteren, mottakeren og brukeren, til fordel for det klassiske hierarkiet mellom den allvitende kunstneren og betrakteren.

Gjennom hele sin karriere eksperimenterte hun med materialer, form og rom. Synliggjøringen av produksjonsprosessen utgjorde en viktig konseptuell holdning hos Lønne. På 1990-tallet jobbet hun med en serie landskap og modulbaserte terrengformasjoner, ofte utført i gips. Lønne brukte slike moduler til å komponere romlige landskap og presenterte dem på sokler og hyller. Noen ganger inkluderte hun gjenstander i landskapene sine, som en sovepose, en termos eller et postkort med norske fjellmotiv. I tillegg til fjellet spilte også skogmotivet en nøkkelrolle i hennes oeuvre.

Fra 1990-tallet ble Hege Lønne opptatt av økologi – et av vår tids mest brennende temaer. Mange av hennes arbeider tar opp temaer som berører forholdet mellom menneske og natur, menneskers inngripen i naturen og utnyttelse av naturressurser, global oppvarming og geologiske prosesser. Natursorg, økologisk sorg og stedstap er nye begreper som beskriver unge menneskers bevissthet om klimaendringene, ledsaget av frykt for fremtiden og de endringene som kommer i kjølvannet av klimakrisen. Lønnes fokus på økologi resonnerer med flere sider av dagens klimadebatt, der romantisering av naturens egenskaper eksisterer side om side med forskningsbasert empiri; poetisk patos stilles opp mot vitenskapelige observasjoner.

På 2000-tallet skapte Hege Lønne en serie korte videoarbeider; animasjoner utført i stop motion-teknikk. Hun brukte enkle materialer for å fremstille hjemlige miljøer og hverdagssituasjoner – små scener for mellommenneskelig utveksling. Lønne anvendte tekst og verkstitler for å innføre humor i flere av sine arbeider. For eksempel plasserte hun tekst i naturmotiver, der ordene ble statiske og resonnerte med det gitte stedet de var plassert; tekstuelle intervensjoner ble lagt oppå bilder av naturen og skapte med dette et humoristisk sprik mellom teksten og bakgrunnen den henviste til. Videoarbeidene alluderer landskapsmaleriets tradisjoner, men de har samtidig elementer av underfundig humor.

Hege Lønne fikk ikke den oppmerksomheten hun fortjente her i Norge. Med denne omfattende presentasjonen av hennes arbeid løfter vi frem et kunstnerskap som tidlig rettet fokus på økologi som tema og som forteller om 80-, 90-, og 00-tallets sammensatte kunstscene.