Miljøkrisen er ett av temaene i kunstnerens samtid som danner bakteppe for flere av hennes arbeider; en miljøkrise som har vært i stadig endring i den kollektive bevisstheten, fra siden før Hege Lønne valgte å bli kunstner. Det kan være vanskelig å peke på et nøyaktig tidspunkt der miljøperspektivet dukker opp i Lønnes kunstnerskap, men det moderne menneskets utfordring med å finne en plass i verden, med å finne tilbake til en opprinnelig tilstand i naturen, kan vi se i tidlige arbeider som Landskap med sovepose fra 1995, der en helt vanlig sovepose sammenstilles med en modell av et landskap, uten andre kjennetegn enn krusninger på den glatte bølgende overflaten laget av aluminium.
Representasjoner av landskap i Lønnes arbeider har ofte vært tolket som uttrykk for en poetisk naturlengsel; en lengsel til en slags opprinnelig tilstand, nær naturen; en fantasi om et sted før menneskeskapt ødeleggelse og destruktive fremferd – et sted der vår tids et voksende ubehag, uro, og fremmedgjøring ikke eksisterer.
I videoverket The Greenhouse Effect (2001/2008) ser vi en bit av isbre plassert på en europall som står og smelter mens en metronom slår takten. Tikkingen drar tankene til klokken, kappløpet med tiden, at tiden renner ut for å redde verden. Men metronomen tar ikke tiden, den bare slår takten; en jevn, lakonisk, ustoppelig tikking.
Faktaboks: Økologi
Land art, også kjent som jordkunst i norsk sammenheng, står i nær relasjon til begrepet Environmental art – en kunstsjanger som handler om menneskelig respons til et spesifikt landskap. Sjangeren har utviklet seg i takt med at samtalen i offentligheten har endret seg; oppmerksomheten og begrepsbruken rundt miljø, økologi og bærekraft har vært i stadig endring de siste tiårene. Disse perspektivene kan ha sosial og politisk mening. Denne måten å arbeide med kunst på kan være et bidrag til den offentlige samtalen om forholdet mellom mennesker og natur og fremme perspektiver av politisk, økonomisk, sosial og filosofisk art.