Lønne laget en serie arbeider som viser innsiden av rom som hun har stilt ut i; Galeria Biała i Lublin (2013), Galleri Foksal i Warszawa (2016), Boiler room i Oslo (2014) er alle utført i skala 1:20. Rommene fremstår som avstøpninger, men er utført i den samme karakteristiske teknikken som Lønne utviklet ved hjelp av en såkalt tannlege-gips, en litt hardere type gips som hun bygget opp lag for lag, og på den måten oppnådde effekten av marmorering. Med tannlegematerialet skapes en forbindelse mellom kroppen (munnen) og arkitektur.
Gipsen brukte Lønne også til å skape bilder av landskap uten kjent skala, og som ikke inneholder andre kjennetegn enn bølgende formasjoner; er det et idealisert landskap eller krusningene på en vannoverflate? I utstillingen vises to skulpturer på høye, åpne sokler som tegner opp en horisont. Horisonten er et kjent landskapsmotiv, som vekker assosiasjoner til drømmer og noe som ligger “bortenfor”, noe vi ikke kan nå, men bare drømme om.
Modellflyene i det kinetiske verket Uten tittel (1989) er modeller av krigsfly i skala 1:72. De kan vekke assosiasjoner til krig, men hos Lønne er de fremfor alt humoristiske, der de uavlatelig snurrer rundt sin egen akse, som viserene på en klokke som har glemt å vise tiden. Flyene ble vist i en gruppeutstilling på Trondhjem kunstforening i 1989 og er her rekonstruert og plassert i samme rom som de ble vist den gang.
- 1/1
40 km. till glödande massa, 2005. Folie på pleksiglass. Installasjonsbilde fra utstillingen 100 Års ensomhet på Säby gård i Värmland.
På vei til museet en sommerdag vil du møte på teksten “40 km til glødende masse” mellom to piler som peker nedover, ned mot midten av planeten som du står på, altså jordkloden. I dette verket zoomer Hege Lønne ut fra det mikroskopiske til et kosmisk perspektiv – jorden, slik den svever rundt i sin galakse, som en del av et ufattelig ekspansivt univers.
