Hva skjer med et kunstnerskap når kunstneren går ut av tiden? Ifølge en modernistisk tradisjon står kunstverkene alene i det øyeblikket de har kommet til verden på kunstnerens atelier. Deretter setter de ut på en lang reise ut i verden, hvor de til syvende og sist overlever sin skaper. I arbeidet med denne utstillingen har dette blitt satt på sin spiss. Jeg kjente ikke kunstneren Hege Lønne (1961-2018), som etter studiene på Kunstakademiet i Trondheim (1979-1984), flyttet til Warszawa for å gå på kunstakademiet og senere også etablerte seg der. Jeg har blitt kjent med Hege Lønne gjennom kuratorene Michał Jachuła og Maria Rubersz. Det var de som tok initiativet til å lage denne retrospektive utstillingen om sin nære venn på Zachęta National Gallery of Art i Warszawa, som fant sted 7. oktober 2021 til 6. februar 2022. Hege Lønne - Retrospektiv er et samarbeid med Zachęta National Gallery of Art i Warszawa.

Sammen med kunstnerens søster, Cecilie Lønne, gjorde Jachuła og Rubersz et massivt arbeid i å katalogisere, systematisere og arkivere Heges arbeid. Etter kunstnerens bortgang i 2018 har Cecilie vært forvalter av Hege Lønnes kunstnerskap. De to søstrene hadde et nært forhold og Cecilie har vært en viktig kilde til informasjon om kunstneren. Gjennom verkene – som står alene – og menneskene som kjente henne, har Hege Lønne tatt form her på Trondheim kunstmuseum.

Så hva skjer egentlig med et kunstnerskap når kunstneren ikke lenger er der? Da overlates fortellingen om kunstnerskapet til institusjonene som samler på og viser kunstnerens verk. Museer spiller en viktig rolle i å etablere og forsterke kunsthistorisk kanon, til fordel for de små og mer nyanserte fortellingene. Dette er et dilemma som kunstinstitusjonene ofte står ovenfor. Hvordan kan et museum lykkes med å formidle en annen slags fortelling, en fortelling som er noe annet enn den monumentale kanon?

Hege Lønne - Retrospektiv inngår i Hannah Ryggen Triennalen 2022, med tittelen Anti-Monument. Lønnes kunst er et godt eksempel på det anti-monumentale. Utstillingen tar for seg et kunstnerskap som strakk seg over flere tiår. Selv om det endret retning underveis, er det mulig å følge røde tråder fra begynnelsen av hennes kunstneriske karriere og helt til de siste verkene. Disse trådene leder både utover, til verden utenfor, og innover, innover mot seg selv og kunstnerskapets indre logikk. Hvis man ser på Heges kunst som noe som resonnerer utover, mot sin samtid og verden utenfor, så er det flere tråder som knytter til kunstens kanon; den feministiske, økologiske, minimalistiske og konseptuelle.

- Marianne Zamezcnik, kurator