Silketrykk / Silk screen prin
Ved å bruke og leke med kvantitative metoder, kan kunsten avsløre de forutsetninger som ligger til grunn for prioriteringen av kvantitativ informasjon og kunnskap, og hvordan disse antagelsene blir brukt feil. Et tankevekkende eksempel på dette er Toril Johannessens serie Words and Years (2010-2016). Ved å ganske enkelt telle forekomsten av enkeltord i vitenskapelige tidsskrifter, og så vise frekvensen deres over tid i statistiske diagrammer, presenterer hun data som lokker oss til å trekke konklusjoner om tiden vi lever i. De tørre og ”ærlige” titlene – Miracles in Nature and Science (Mirakler i natur og vitenskap), og Hope and Reality in Political Science (håp og virkelighet i statsvitenskap), sammen med overbevisende diagrammer, snakker vitenskapens eget språk. Den provisoriske ”vitenskapen” bak diagrammene, klarer likevel både å si noe om vår verden og den kvantitative vitenskapen som representererden.

Installasjon med grafiske trykk, trefiberplater, animasjon: 3 min.
I Tyskland på slutten av 1700-tallet, ble skogbruket vitenskapeliggjort med hensikt om mer effektiv taksering av statens skoger. Det som startet som en metode for å telle trær og lage oversiktlige systemer for å kunne beregne statens inntekter fra tømmervirket, førte med seg at skogen ble plantet på en måte som korresponderte med administrasjonens systemer. Den ville, “rotete” skogen ble plantet systematisk slik at terrenget begynte å ligne kartet: Skogplantingen tok form fra tabellene med data, der barskog står i ett felt, løvskog i et annet, og der gamle trær er separert fra yngre trær. Systematiseringen innebar at plantefeltene ble monokulturer, noe som etterhvert viste seg å føre til skogdød.

Installasjonen Normalbaum er en del av Skogsaken, et prosjekt som bringer sammen kunstig intelligens og nye bildeteknologier, med skogshistorie. Med teknologi for ansiktsgjenkjenning, slik vi finner i de fleste smarttelefoner, har Johannessen gått ut i naturen og forsøkt å finne et standardisert tre.

Words and Years, 2010-2016
Silk screen print.

By using and playing with quantitative methods, art can lay bare the assumptions underlying the privileging of quantitative information and knowledge, and how these assumptions are put to mistaken uses. A thoughtworthy example of this is Toril Johannessen’s series Words and Years (2010-2016). By simply counting the occurrence of individual words in scientific journals and showing their frequency over time in statistic charts, she presents data that tempts us to draw conclusions about our time. The straightforward and “honest” titles – Miracles in Nature and Science, and Hope and Reality in Political Science – and compelling diagrams speak the language of science. Yet the makeshift “science” behind it manages to both say something about our world and the quantitative science that represents it.

Normalbaum, 2019
Installation made of 16 graphic prints, wooden boards, animation: 3 min.

At the end of the 18th century in Germany, forestry was scientificized with intention of more efficient assessments of the state’s forests. What started as a method of counting trees and creating orderly accounting systems to calculate the state’s revenue from the timber business, led to the forest being planted in a way that corresponded to the administration’s systems. The wild, ”messy” forest was planted
systematically so that the terrain began to resemble the map: The forest plantation took shape from the data tables, where pine forest stood in one field, deciduous forest in another, and where old trees were separated from younger trees. The systemisation led to the plant fields becoming monocultures, which eventually led to the forest dying. 

The installation Normalbaum is part of The Forest Case, a project that brings together artificial intelligence and new imaging technologies, with forest history. With face recognition technology, as we find in most smartphones, Johannessen has gone out into the wild trying to locate a standardized tree.

Toril Johannessen (b. 1978 in Trondheim, Norway) lives and works in Tromsø. Perception and representation as historical and technological constructs are recurring themes in Johannessen’s artistic practice. Combining historical records with fiction and her own investigations, and with an attention to how science coexists with other systems of knowledge and belief, her works often have elements
of storytelling in visual or written form.

Solo shows include Entrée and Trykkeriet, Bergen (2019); OSL Contemporary, Oslo (2019); Munchmuseet on the Move, The Munch Museum, Oslo (2018); Hordaland Art Centre, Bergen (2017); ARoS, Aarhus (2017); Hordaland Art Centre, Bergen (2017); Trondheim kunstmuseum, Trondheim (2016) and Museum of Contemporary Art, Oslo (2016). Group shows include LIAF Lofoten International Art Festival (2019), Svolvær; 13th Dak’Art Bienniale de Dakar (2018); STAGES, Plug In ICA, Winnipeg (2017); Curiosity: Art and the Pleasures of Knowing, Hayward Touring (2014); 13th Istanbul Biennial (2013) and Documenta 13 (2012).