<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=797583897089809&ev=PageView&noscript=1" />
 (Foto/Photo)

Falke Pisano

Wonder-What-Time-It-Is, 2017-2019
No Man’s Land, 2018-2019

A Well-Known Stranger, 2019



Wonder-What-Time-It-Is, 2017-2019

Video: 31 min.
Verket Wonder-What-Time-It-Is(2017-2019) er basert påThe Devil in the Belfry(1839), en novelle av Edgar Allan Poe. En samvittighetsfull forteller, en vitenskapsmann, beskriver hvordan et samfunn som blir styrt av standardisert tid, og organisert gjennom ekskludering av at det som ikke lar seg kontrollere, blir forstyrret når en utenforstående saboterer maktens sentrum.

En historie om ordensforstyrrelse, fortalt av en historiker.

No Man’s Land, 2018-2019

Video: 29 min.
No Man’s Land(2018-2019) tar utgangspunkt i Virginia Woolfs historie The Lady in the Looking Glass: A Reflection fra 1929, der fortelleren gransker det ’sanne jeg’et’ til en ugift kvinne i huset han besøker. Kvinnen, som ikke ønsker å bli gjennomskuet, er i stand til å opprettholde sin fasade, helt til hun – tilsynelatende – blir avslørt for ham i sin egen refleksjon, i et speil som henger i korridoren.

En historie om kravet til åpenhet (bli synlig), fortalt av en observatør.

A Well-Known Stranger, 2019

Video: 29 min. 
I fortellingen Stranger, Bear Word to the Spartans We… (1950) av Heinrich Böll, gjenfortalt i A Well-Known Stranger (2019), befinner en tysk og livstruende skadd soldat seg i sin gamle skole, brukt som et provisorisk militærsykehus. Gjennom hallusinasjoner blir han konfrontert med kulturen han er oppdratt i. Ute av stand til å gjenkjenne sin egen relasjon til fremstillingen, tyr han til generaliseringer. Først når han ser fysiske bevis på sitt historiske jeg, blir han tvunget til å anerkjenne sin egen forankring, samtidig som det går opp for han at kroppen hans brytes ned.

En historie om hvor vanskelig det kan være å gjenkjenne seg selv i ens egen kulturelle situasjon, fortalt av et offer (eller gjerningsmann?).

  • Foto: Susann Jamtøy / TKM. (Foto/Photo)
    Foto: Susann Jamtøy / TKM.
  • Foto: Nadia Caroline Andersen / TKM. (Foto/Photo)
    Foto: Nadia Caroline Andersen / TKM.
  • Foto: Susann Jamtøy / TKM. (Foto/Photo)
    Foto: Susann Jamtøy / TKM.
  • Foto: Nadia Caroline Andersen / TKM. (Foto/Photo)
    Foto: Nadia Caroline Andersen / TKM.
  • Foto: Nadia Caroline Andersen / TKM. (Foto/Photo)
    Foto: Nadia Caroline Andersen / TKM.

Biografi Falke Pisano

Falke Pisanos (f. 1978, Nederland) kunstneriske praksis gransker hvordan tankesystemer er strukturert, formalisert og til slutt naturliggjort. Arbeidet baserer seg på langsiktig forsking som går i dybden på spesifikke fagområder. Hun ønsker å undergrave konvensjonelle kunnskapsrammer ved å igangsette et vekselvirke mellom språk, ideer, materialer og former. Hennes nåværende forskning tar for seg utviklingen av moderne vitenskap og dets institusjonalisering. Kunstneren fremstiller ulike måter å tenke på, og slik utfordrer hun forestillingene vi har om fremskritt, rasjonalitet og universalitet. Slik åpnes det opp for muligheten for mangfold, pluralisme og heterogenitet innen empiriske vitenskaper.

Pisanos verk er blitt stilt ut og fremført på blant annet Stedelijk Museum, Amsterdam; Praxes Center for Contemporary Art i Berlin; The Showroom i London; De Vleeshal i Middelburg; Grazer Kunstverein i Graz; Berlinbiennalen; BAK, basis voor actuele Kunst i Utrecht; De Appel Arts Centre i Amsterdam; Veneziabiennalen; Museo Reina Sofia, Madrid; Biennalen i Sydney; Manifest 7; og Istanbul-biennalen. Hun har hatt arbeidsopphold ved NTU CCA i Singapore; M4gastatelier i Amsterdam; American Academy i Roma; Capacete i Rio de Janeiro; og Henry Moore Institute i Leeds. I 2013 ble hun tildelt Prix de Rome.

English
English bio

Mer:

Se også: