<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=797583897089809&ev=PageView&noscript=1" />
 (Foto/Photo)

Elise Storsveen

Venus, 2020. 

 (Foto/Photo)

Daisuke Kosugi

Leave Fucking<<Society>>Alone, 2016

10.11. - 12.12.2021

Leave Fucking <<Society>> Alone (2015)

Medium: Video installasjon, single channel HD video, stereo. 
Lengde: 4 min, 30 sek.

Videoverket fokuserer på hvordan vi lærer å bevege kroppene våre og effekten det har på rytme og poesi. Videoen kombinerer funnet klipp av Namba-gange (en tradisjonell japansk gangstil), kappgang, transgender-stemmetreningstutorials og klubbkultursymboler. Videoen spekulerer omkring koblingen mellom gang- og dansestiler, rytmen til haikudiktning og klubbmusikk. Videoen er laget ved hjelp av data-moshing, en metode for å ødelegge gjenkjenningskriteriene til forskjellige videoklipp. Avspilling av videoen etter denne ukontrollerbare prosessen fungerer bare på gjenkjenning av bevegelse.

Daisuke Kosugi

(f. 1984, født i Tokyo, bor og arbeider i Oslo)
Kosugi grunnla det kunstnerdrevne visningsstedet Louise Dany i Oslo i 2016 sammen med Ina Hagen. Det er et semi-privat utstillingssted eller en slags salong for diskusjoner om pågående arbeid og åpne prosjekter, basert på engasjerte og langsiktige samarbeid med internasjonale og nasjonale kunstnere. Gjennom film, skulptur, performance og tekst konstruerer Kosugi forførende scenarier med en underliggende konflikt mellom personlig frihet og systemer. Ved å skildre hvordan kreativitet utvinnes (og utnyttes) i den kreative industrien i et post-fordistisk arbeidsmarked, eller gjennom fortellinger om kreativitet som ikke kan konverteres til økonomisk eller kulturelt målbar produktivitet, pakker Kosugi opp disse konfliktene gjennom et fokus på det enkelte individs levde liv.

  • Daisuke Kosugi, Leave Fucking <<Society>> Alone, 2015. (Foto/Photo)
    1/1
    Daisuke Kosugi, Leave Fucking <<Society>> Alone, 2015.

Venus, 2020

Medium: Tekstil, applikasjon.
Størrelse: 212cm x 139 cm.

Elise Storsveen ser kroppen som et funksjonelt, elastisk, sterkt og villig verktøy som påvirker alt hun tenker og gjør. Kroppen som skulpturell form og skulpturer som illuderer kropp. Men det er flatt: tredimensjonalitet utforsket og utført todimensjonalt. I Storsveens kunstnerskap er det lett å finne en fascinasjon for det levde livet og for håndverket som en verdifull handling. Applikasjon er hovedteknikken i de monumentale arbeidene, og uttrykksmessig bærer de i seg referanser til både modernismens mer grafiske uttrykk og 70-tallets antydende og figurative former. Gjennomgående i Storsveens verk er ofte også geometri og abstraherte menneskeskikkelser, hender og hus om hverandre, i tillegg til gjenbruk av materialer kan peke mot tid som fenomen, og strukturer som binder oss sammen på tvers av generasjoner og geografi.

Elise Storsveen

(f. 1969 bor og arbeider i Oslo)

Storsveen jobber hovedsakelig med collage og tekstil. For henne handler det om å miste kontrollen og hengi seg til det ukjente. Hun jobber med applikasjon for å slippe unna den ufrivillige detaljkontrollen hun opplever i maleriet, men allikevel kunne jobbe med former og fortellinger på store flater. 

"Abstraksjon og innlevelse, billedvev og applikasjon, hånden og hjernen, ukontrollert og metodisk, enkelt og komplekst, men alltid subjektivt og alltid i jakten på noe jeg ikke vet hva er." - Elise Storsveen

  • Elise Storsveen, Venus, 2020. (Foto/Photo)
    1/1
    Elise Storsveen, Venus, 2020.