Portrettmalerier vitner ikke bare om en epokes kunstneriske ideal. Det forteller også mye om hvordan menneskene innenfor den gitte perioden ønsket å fremstå, og om de ulike anledningene portrettene er bestilt for. Mens kongeportretter markerer verdighet og distanse, søker eksempelvis kunstnerportretter ofte en psykologisk og mer direkte kontakt med betrakteren, slik som Astrid Nørregaards Daniel. Her er ingen opphøyet arroganse eller stiv positur, men en avslappet og åpen henvendelse, som en vennlig og likeverdig gest; skål!
Med fotografiets entre på midten av 1800-tallet fikk den enkelte malers spesielle særpreg større betydning i portrettmaleriet. Valget av kunstner og dens spesifikke stil kunne fungere som en sosial og intellektuell markering. Edvard Munchs portrett av Advokat Ludvig Meyer, ble bestilt av advokaten selv. Meyer, som var tilknyttet det progressive miljøet rundt Kristiania-bohemen, syntes muligens portrettet var for radikalt og avviste resultatet. Noen år senere fikk Trondhjem Kunstforening anledning til å kjøpe portrettet og Munch-maleriet har siden vært en del av samlingen.
- 1/2
Foto: Susann Jamtøy. - 2/2
