Innenfor det akademiske maleri var ofte landskapsmotivene kraftig idealisert. En vellykket billedkomposisjon var viktigere enn topografisk korrekthet, og kyr, åkre og sildrende vann ga et bilde av harmoni og velstand. Gjennom 1800-tallet og romantikken gjorde nye former for landskap sine inntog i maleriet. Naturen skulle vekke sterke følelser hos publikum. Roen og harmonien ble byttet ut med dramatiske panoramaer med klipper og stup, stormfulle hav og forførende måneskinnsskildringer.

I den norske nasjonalromantikken, hvor maleriene viser overveldende perspektiver og det lille mennesket i samspill med den storslåtte naturen, hadde motivene også en annen misjon. Bilder som Johan Fredrik Eckersbergs Fra Romsdalen var ikke bare storslagne bilder, de var også en del av nasjonsbyggingen etter løsrivelsen fra Danmark i 1814 og frem til oppløsningen av unionen med Sverige i 1905.