Dette er den andre utstillingen i serien, som sommeren 2017 vil kulminere i en større Gruppe 5 utstilling. Den første utstillingen var Håkon Bleken og Gruppe 5: Ramon Isern, og en tredje utstilling om Halvdan Ljøsne vises våren 2017. Ramon Isern var initiativtakeren til å danne grupperingen, som eksisterte i perioden 1961-1970.
Lars Tiller og Roar Wold var begge fra Trondheim og kjente hverandre fra de var barn. For begge var interessen for kunst tydelig fra de var svært unge, noe som gjorde at de to ble venner, et vennskap som fulgte dem gjennom kunststudier i Paris, arbeidstiden ved Arkitektavdelingen ved NTH, karrieren og livet.
Lars Tiller
Lars Tiller (1924-1994) jobbet med kull, maleri og grafikk. Han er særlig kjent for sine abstrakte malerier i et geometrisk formspråk. Vi finner ingen referanser til landskap eller natur i bildene til Lars Tiller. Det er spillet mellom formene og fargene som skaper komposisjonen og som er selve motivet.
Roar Wold
Roar Wold (1926-2001) var en stor kolorist. For han var det abstrakte maleriet en måte å komme nærmere naturen, og mange av hans arbeider er transfigurasjoner av landskap, hvor fargene danner strukturen i billedflaten.
- 1/1
Roar Wold og Lars Tiller på café i Paris, 1951
Anders Sletvold Moe
Anders Sletvold Moe (1978) er kurator for utstillingen. Han er billedkunstner og født i Steinkjer og bosatt i Oslo. I sitt eget kunstnerskap har han en genuin interesse for både den modernistiske kunsthistorien og videreutviklingen av et abstrakt formspråk i kunsten. Han forholder seg både aktivt og reflekterende til den abstrakte kunstens historie, og har en særlig sterk tilknytning til de trønderske modernistene. Inspirasjonen som kan spores direkte i mange av hans verk.
Utstillingen presenterer et subjektivt utvalg av Lars Tiller og Roar Wolds verk fra Trondheim kunstmuseums samling, supplert av noen innlånte verk. Utvalget viser arbeider fra 1950 – 70 tallet, som har appellert til Sletvold Moe i relasjon til sitt eget kunstnerskap. Et viktig fokus har vært å gi arbeidene den plassen de fortjener i møte med arkitekturen, og å gi publikum en opplevelse av verkene og rommet som helhet.
