Eldre tiders kunst formidlet ofte historiske og mytologiske epos eller religiøse scener. Dette var en vesentlig del av overleveringen av den muntlige fortellertradisjonen. Skikkelser, gester, fargesymbolikk eller attributter som folk kunne kjenne igjen. Slik som vinguden Bacchus, med vinranken rundt hodet, drueklasen og vinglasset.

Mot slutten av 1800-tallet begynte kunstnere å vende sin oppmerksomhet til det hverdagslige; arbeidet, hjemmet og familielivet. Nytt på denne tiden var fenomenet «fritid» og dette ble også skildret i maleriet. I disse verkene dominerer ikke lenger episke fortellinger med heroisk dramatikk, men heller livet slik det fortonet seg for folk flest. Det var heller ikke kun de velstående som ble portrettert, men også vanlige arbeidere, fiskere, og bønder.