Hvordan mennesket har blitt avbildet i kunsten, har alltid vært i endring, og ofte hengt sammen med samtidens syn på menneskets plass i verden. Fra oldtidens Egypt og middelalderens verdiperspektiv, hvor mennesket var underkastet det gudommelige, til renessansens nøyaktige anatomiske studier, til fremstillinger hvor det maleriske får større spillerom. Med fotografiets utvikling på tidlig 1900-tall økte fokuset det spesifikke for maleriet som medium. Modellering av kropp og ansikt ble utført med grovere penselstrøk og med en dristigere fargebruk.

Impresjonistene på 1800-tallet hadde introdusert en ny måte å betrakte fargespekteret som finnes i skyggen. Dette ble videre utviklet i den tidlige modernismen. Særlig hos Jean Heiberg og Henrik Sørensen, som hadde studert under Henri Matisse i Paris, ser vi en annen måte å bruke fargen på i modelleringen av kropp. Myke, modellerende, overganger blir erstattet med skarpere og tydeligere malestrøk.