Under modernismen var maleriet det dominerende mediet og det ble sett som synonymt med selve kunstbegrepet. Begrep som kunsthåndverk ble på sin side brukt negativt og stigmatiserte om medier som keramikk. På 60- og 70-tallet ble det modernistiske maleri satt under sterkt press ved at andre kunstneriske disipliner krevde den samme statusen. Dette gav grobunn for postmodernismen som blant annet la grunnlaget for en revitalisering av keramikken.

Maleren George Woodman uttalte at “the pot in relationship to painting is parallel to the canvas’s relationship to painting.” Han antydet at keramikk ikke bare kunne defineres ut fra dekorative normer, men også måtte evalueres ut fra kunstneriske premisser. Dette manifesterte seg i en «rebelsk» keramikk representert av kunstnere som Betty Woodman, Allison Britton, Carol McNicoll, Ken Eastman og Philip Eglin.

Denne generasjonen fikk stor betydning for utviklingen av mediet og vi finner fortsatt en tilstedeværelse av deres nyvinninger i dagens keramikk. Et av trekkene ved samtidskeramikken er et sterkt nærvær av historien, som i for eksempel Marthe Elise Stramruds objekter der vi kan identifisere noen av de samme tilnærmingene til krukken som på 1980-tallet. Dette foredraget vil forsøke å belyse denne tilstedeværelsen i Stramruds kunstnerskap.

Steffen Wesselvold Holden (f. 1976) er kunsthistoriker og konservator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum hvor han er ansvarlig for keramikksamlingen.

• Mer om utstillingen