I storsalen i TKM Bispegata vises verk fra midten av 1960-tallet og frem til i dag, med særlig fokus på innkjøp etter 2014.
Etterkrigstidens økonomiske, teknologiske og sosiale utvikling speiles i kunsten. Kommunikasjonsteknologier gjør at politiske hendelser, som Vietnamkrigen og terrorhandlinger som den 22. juli, får umiddelbar gjenklang. Gjennom internett og sosiale medier utvaskes grensene mellom det private, personlige og det offentlige.
Siden 1960-tallet har kunstnere i økende grad benyttet seg av hybride teknikker og strategier. Ideen definerer kunstverket. Ulike metoder for å involvere betrakteren har blitt utarbeidet og avstanden mellom kunst og politiske spørsmål har blitt mindre.
Valget av medium følger ideen bak verket, og modernismens strenge billedkonvensjoner har blitt utfordret. Kunstnere som Kjartan Slettemark og Anders Sletvold Moe inntar en lekende holdning til modernismens undersøkelser av farge og form.
Fra midten av 1900-tallet har kunstprisene steget og kunstmarkedet vokst kraftig. Mange kunstnere har protestert med å skape immateriell kunst, som ikke lar seg omsette like lett, og nye kunstformer, som installasjon, happenings og performance, har oppstått.
Den visuelle kulturen i dagens samfunn er i konstant forhandling. Ulike utrykk eksisterer side om side. Visuell kommunikasjon spiller en større rolle enn aldri før. Kunsten gir oss redskaper til å navigere dette stadig foranderlige landskapet.
- 1/11
Bjørn Krogstad, Skjorta mi. Buksa mi, 1968/69. Foto: Susann Jamtøy. - 2/11
Foto: Susann Jamtøy. - 3/11
Elmgreen og Dragset, Ganymede (t-shirt), 2013. - 4/11
Foto: Susann Jamtøy. - 5/11
Foto: Susann Jamtøy. - 6/11
Mette Tronvoll, Marit Stene, fra serien "AGE women 25 - 90", 1994. - 7/11
Foto: Susann Jamtøy. - 8/11
A K Dolven, 7 Voices, 2011. Foto: Susann Jamtøy. - 9/11
Mette Tronvoll, Eline Mugaas, fra serien "AGE Women 25-90, 1994. - 10/11
A K Dolven, 7 Voices, 2011. - 11/11
Lotte Konow Lund, 66 minutter, 2018.
Kjartan Slettemark (1932-2008) er blant de mest særegne og allsidige i nordisk kunsthistorie i etterkrigstiden. Han eksperimenterte med en rekke sjangere og uttrykksformer og utfordret skillet mellom kunst og liv. Slettemark har gjort seg bemerket med alt fra bilder, skulptur, performance og en rekke stunts. Han var på mange måter kunsten selv og brukte både sin kropp og sitt personlige liv i sitt arbeid.
Skulpturen har en litt merkelig komposisjon, det ser nesten ut til at den har smeltet på sokkelen. Den er ekspressiv i sin skrikende fargebruk som bobler ut i kontrast til den nøytrale overflaten. Ser en nærmere på disse boblene kan man oppdage gjenstander inni. Går man rundt skulpturen kan man se både knappenåler, godteri, små bokstaver og en sikring inni boblene. Hvorfor er de plassert der?
Arbeidet er laget av blandede materialer, blant annet plast og det som kanskje kan se ut som tilfeldig søppel inni boblene. Skulpturen er datert til 1966 og det er interessant. På 60-tallet var plast fremtidens materiale, det var overalt og kunne etter hvert produseres i alle tenkelige former og farger. I dag ser vi kanskje annerledes på det.
Arbeidet heter «Skulptur av hjerne», og denne kaotiske skulpturen reflekterer kanskje Slettemarks tanker og en del av hans identitet. Den kan være et bilde på hvordan vi alle bærer med oss ulike minner, tanker og erfaringer – i vår egen hjerne – som ingen kan se.
- Christina Undrum Andersen, formidlingsleder
- 1/1
