Menneskebomber II

Ole Sjølie (1923 – 2017) ble født i Fauske, men vokste opp og tilbrakte sine første år som kunstner i Trondheim. Han var voksen da han startet kunstutdannelsen i 1950. Senere ble han knyttet til en generasjon som stilte seg kritisk til det kommersielle kunstmarkedet. Han tok konsekvensen av dette, og brukte mesteparten av livet til å undervise.  

“Indre nødvendighet, et kunstverk må springe ut av en indre nødvendighet.” - Ole Sjølie  

Ole Sjølie er en av de norske etterkrigsmodernister som utforsket maleriet i flaten. Maleriene han er nærmest vulkanske i den forstand at de vokser opp og ut av bakgrunnen. Ved hjelp av materialer som sand, strie, glassfiber og glava, samt en grov, impasto maleteknikk, løftes maleriets deler frem i kraftig relieff. I dette spennet mellom strengt strukturert komposisjon og en ekstrem, uregjerlig stofflighet knytter Sjølie an til europeiske tendenser som «Art Informel» og det tyske «heftige» maleriet. Ole Sjølie leste og var svært opptatt av Peter Wessel Zapffes eksistensielle filosofi, og var dypt engasjert i hva massetenking gjør med oss og hvor farlig det kan være. I det øyeblikk vi blir del av en flokk, smuldrer den etiske vurderingen opp, noe han selv hadde følt på kroppen i møte med nazismen under annen verdenskrig, der han blant annet deltok i et mislykket attentatforsøk mot Henry Rinnan. I Menneskebomber ll billedliggjør Sjølie flokktenkning på en tvetydig måte. Menneskene i flokken er både offer og misdådsutøvere. Kropp ved kropp, plassert i parallelle linjer som i et likhus eller i en massegrav. Og maleriet selv stiger opp foran betrakteren som en hensmuldrende torso. Det vokser frem en skjørhet, en oppløsning, nærmest, i denne gruppen av torsoer: en oppløsning som fremkommer av selve teknikken. Det er som om male-handlingen i seg selv blir et eget språk som formidler Sjølies budskap.  

Da Sjølie hadde en retrospektiv utstilling i Trondheim kunstmuseum i 2012, forærte han hele utstillingen til museet, fordi han mente museet hadde en spesiell forståelse for kunsten hans.