Hopp til hovedinnhold

Film: Hallvar Bugge Johnsen. 

Hans Ryggen: pigmenter på papp

I 2023 gjennomfører Trondheim kunstmuseum et viktig forprosjekt, som omfatter tilstandsvurderinger av et stort antall malerier etter maleren Hans Ryggen (1894 – 1956). Fra de første innkjøp av Ryggens verk i 1923, har samlingen blitt beriket gjennom flere innkjøp og generøse donasjoner. Museet forvalter nå 365 av Hans Ryggens verk.

De fargerike maleriene skildrer ofte familielivet på gården hvor Hans og Hannah Ryggen bodde sammen med datteren deres, Mona. Det er særlig blomstermotivene til Hans Ryggen, som viser den særegne og ekspressive fargebruken, han er mest kjent for. Bildene viser hjemlige motiver med den daglige aktiviteten i huset, lesestunder rundt kjøkkenbordet, garnspinning og arbeidet som foregikk, i hagen og i landskapet rundt dem på Ørlandet.

Hans Ryggens malerier om hverdagen og byliv

  • 1/9
    Landsbymarket. 1947. Foto: Beer, Freia / Trondheim kunstmuseum (Opphavsrett)
  • 2/9
    Røkelse. 1946. Foto: Beer, Freia / Trondheim kunstmuseum (Opphavsrett)
  • 3/9
    Huset. 1950. Foto: Beer, Freia / Trondheim kunstmuseum (Opphavsrett)
  • 4/9
    I vevstolen. 1940 (?). Foto: Beer, Freia / Trondheim kunstmuseum (Opphavsrett)
  • 5/9
    Hannah på sofaen . 1932. Foto: Strønstad, Tore / Trondheim kunstmuseum (Opphavsrett)
  • 6/9
    Blomster i krukker og boller. 1934. Foto: Beer, Freia / Trondheim kunstmuseum (Opphavsrett)
  • 7/9
    Hannah leser. 1942. Foto: Beer, Freia / Trondheim kunstmuseum (Opphavsrett).
  • 8/9
    Siste forestilling. 1950. Foto: Strønstad, Tore / Trondheim kunstmuseum (Opphavsrett).
  • 9/9
    Mona vasker seg. 1927. Foto: Beer, Freia / Trondheim kunstmuseum (Opphavsrett)

Vi finner også skråblikk på samfunnet og tiden de levde i, og eksempler på det sterke samfunnsengasjementet, som under krigen fikk store konsekvenser for Hans og familien. Under deler av andre verdenskrig satt Hans Ryggen i fangenskap på Grini og Falstad fangeleir, og flere av bildene i samlingen er malt der. I Hannah Ryggens bildeteppe Grini (1945) ser vi hvordan hun skildret ektemannens fangenskap.

Hans Ryggens malerier om krig og fangenskap

  • 1/5
    14776. 1945. Foto: Beer, Freia / Trondheim kunstmuseum (Opphavsrett)
  • 2/5
    Skjebnens gang. 1944. Foto: Beer, Freia / Trondheim kunstmuseum (Opphavsrett)
  • 3/5
    13243 går ut i lyset. 1944. Foto: Beer, Freia / Trondheim kunstmuseum (Opphavsrett)
  • 4/5
    Underholdning i brakkene. 1944. Foto: Beer, Freia / Trondheim kunstmuseum (Opphavsrett)
  • 5/5
    Arbeide til kommandanten. 1944. Foto: Beer, Freia / Trondheim kunstmuseum (Opphavsrett)

Les mer om Hans Ryggens biografi

Hans Ryggen

Hans Ryggen (1894-1956) var en trøndersk maler fra Ørlandet, på Fosen. Som den eldste sønnen i søskenflokken, hadde han odelsrett til familiegården, men han ønsket ikke å ta over gården. Hans Ryggen ville bli kunstner.

Utdannelsen hans startet hos malerne Ole Juul og Harald Krogh Stabell i Trondheim. Siden begynte han på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania, og dro så videre til Statens Kunstakademi, hvor han hadde Christian Krogh som professor. Under oppholdet i Kristiania var Ryggen også elev ved Gauguins malerskole, som var drevet av Pola Gauguin, sønn av den franske maleren Paul Gauguin.

Under et studieopphold i Dresden i 1922 møtte Hans Ryggen den unge svenske kunstneren Hannah Jönsson (siden Hannah Ryggen). De to giftet seg i 1923 og flyttet til gården hans på Ørlandet, og i 1924 fikk de datteren Mona.

Maleriene til Hans Ryggen skildrer hverdagslivet på Ørlandet, ofte i sterke og ekspressive farger. Og det er særlig den helt særegne måten å bruke fargene på, han er mest kjent for. Motiver som går igjen er familien i ulike situasjoner; ved kjøkkenbordet eller ute i hagen, Hannah ved veven eller ved spinnerokken. Blomster, planter og trær er også gjentagende motiver, som viser hans koloristiske særpreg. I bildene til Hans Ryggen kan vi se et bevisst kjennskap til den utviklingen maleriet gjennomgikk i modernismen, både i det ekspressive, men også innslag av impresjonisme i skildringen av bestemte naturinntrykk, sollys og stemninger.

Maleriene til Hans Ryggen gir et unikt og nært bilde av familien Ryggen og livet de levde. Hannah Ryggen regnes som en av Norges viktigste kunstnere og bildeteppene hennes fremstår fremdeles i dag som gripende aktuelle. Motivene til Hans tar oss med inn i hverdagen deres og til miljøet på Ørlandet, i en tid som var svært annerledes enn vår egen. En tid hvor verden var preget av en lang krig, og Norge av en fem år lang okkupasjon. I likhet med Hannah, hadde Hans et sterkt politisk, anti-fascistisk engasjement, som delvis kom til uttrykk gjennom kunsten. Fra gården fulgte de to kunstnerne tett den utviklingen som skjedde i Europa, både kunstnerisk og politisk. I deler av andre verdenskrig satt Hans i fangenskap på Falstad og Grini, og gjennom bildene hans får vi innblikk i livet der.

I årene etter andre verdenskrig var Hans Ryggen svekket, og i 1956 døde han. For å sørge for at ektemannens malerier ble ivaretatt, donerte Hannah Ryggen en stor del av verkene hans til Trondhjems Kunstforening, til samlingen som i dag tilhører Trondheim Kunstmuseum. Hans Ryggen er også representert i samlingene til blant annet Nasjonalmuseet, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Drammen museum.

  • 1/3
    Hannah Ryggen har kunstutstilling. Innskrift på negativkonvolutt: "Hanna og Hans Ryggen, fot. for Arb.Avisa". -03.10.1952. Adresseavisen 04.10.1952. Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum (Opphavsrett)
  • 2/3
    Hans, Hannah og datteren Mona Ryggen i Kunstforeningen. Innskr. på negativkonvolutt:"Hanna Ryggen m/fl fotogr. i Kunstforeningen 1945". Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum (Opphavsrett)
  • 3/3
    Hannah Ryggen med familie i Kunstforeningen. Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum (Opphavsrett)

Etter Hans Ryggens død donerte Hannah et stort antall av maleriene hans til Trondhjems Kunstforening, til det som i dag er samlingen til Trondheim kunstmuseum. Størsteparten av disse bildene har aldri vært vist i større utstillinger ved museet. Dette skyldes at mange av dem er svært skjøre.

Prosjektet Hans Ryggen - Pigmenter på papp omfatter tilstandsvurderinger av alle Hans Ryggens malerier i samlingen. Det gjør at vi får en oversikt over hvilke bevaringstiltak vi må gjennomføre før vi kan stille dem ut for publikum. Konservatorene på museet undersøker nå hvert enkelt maleri, og gjør en vurdering på hvor mye og hvilken type konservering hvert enkelt verk trenger. Hvert verk blir også nøye fotografert, slik at alle bildene kan gjøres tilgjengelig digitalt for publikum, og sørger for at alle er godt dokumenterte for ettertiden.

Les mer om tilstandsvurderinger

Tilstand

Hvorfor er disse maleriene krevende å bevare?

Hans Ryggen malte på mange forskjellige typer underlag, på papp- og trefiberplater, på lerreter av strie og ofte med papir limt oppå plate eller lerret. Fordi mye av det var gjenbruksmaterialer, som ikke var laget for det formålet, er kvaliteten varierende, og dette påvirker aldringen av materialene og skadeutvikling. Tilgangen til nye lerreter og materialer var begrenset, og behovet for gjenbruk førte også til at tidligere malerier ble brukt som underlag for nye. Mange av maleriene ble overmalt flere ganger, noen ganger på framsiden og på baksiden. Disse maleriene er spesielt utsatt for skader. Lag på lag med maling blir til sammen svært tykt, og det har tendens- til å sprekke opp og miste festet til bunnmaterialene.

I prosjektet undersøker vi tilstanden til hvert enkelt maleri, og kartlegger hvilken stand verket er i. På denne måten samler vi også mye informasjon om sammenheng mellom materialbruk, aldrings- og skadefenomener, og hvilke tiltak vi bør gjøre for å unngå at skader oppstår eller får utvikle seg videre. Med denne kartleggingen kan vi i neste runde planlegge og prioritere forebyggende og aktive konserveringstiltak. Samtidig er denne oversikten også grunnleggende for videre forskning på materialbruk og maleteknikk hos Hans Ryggen.

Til sammen blir dette et viktig materiale, som kan brukes i kunnskapsutvikling om samlingen, om maleren Hans Ryggen, og i forskning på materialbruk og maleteknikker. Dette bringer oss også et betydelig steg videre i arbeidet imot målet – en fremtidig utstilling om kunstnerparet Hans og Hannah, i samarbeid med Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

Kontaktperson: Ida Grøttum
E-post: ida.grottum@mist.no

Museum24:Portal - 2024.03.00
Grunnstilsett-versjon: 1