Vinden Vinden stryker natten vekk - Kunstgaven Håkon Bleken - Kulltegningene

Bleken er kanskje mest kjent for sitt fargesterke maleri og grafikk hos et bredt publikum, men det er kulltegningene som har fått størst anerkjennelse blant kunstkritikere og historikere. Kulltegningene er dystre, harde og presise, samtidig gir han kullet en myk og levende fremtoning, der det sorte grunnstoffet på det lyse arket fremkaller en hel verden av stofflige variasjoner og kulører.

I motsetning til Blekens mer ekspressive malerier og grafiske verk, har ikke kulltegningene oppnådd den samme populariteten på markedet og har derfor eksistert i et rom utenfor det intense presset fra offentligheten. Dette har tillatt en fri utforskning av kullets muligheter uten bekymring for markedets forventninger.

Kulltegningene kan ha vært frigjørende for Bleken i en tid da maleriets tilnærming virket vanskelig, spesielt på 1960-tallet, da man brøt opp fra den franskpåvirkede abstraksjonen og søkte en ny vei i det non-figurative maleriet. Bruddet med 1950-årenes estetikk fikk ingen enhetlig form og inkluderte noen eldre malere. Håkon Bleken tok med seg erfaringene fra den strenge billedoppbyggingen over i et figurativt og litterært maleri ved utgangen av 1960-årene. Han tolket samtidens overordnede moralske dilemmaer og eksistensielle spørsmål med en patosfylt, men samtidig kritisk retorikk.

Kulltegningene laget han i et eget fysisk atelier i Trondheim, adskilt fra hovedatelieret og boligen; antagelig for å beskytte både maleriene og kulltegningene mot hverandres støv og fargesmitte. Kullet og maleriet kan sees som motpoler, med svært ulike fremgangsmetoder, muligheter og kvaliteter.

Håkon Bleken vakte oppsikt i sin samtid, spesielt den første samlede presentasjonen av kulltegninger, Fragmenter fra et diktatur, som regnes som kunstnerens definitive gjennombrudd. Utstillingen som ble vist på Trondhjems Kunstforening i 1970 og Kunstnernes Hus 1971 inneholdt for det meste arbeider fra utstillingsåret 1970, men også noen eldre arbeider, som Kraner (1962).

Kunsthistoriker Jan Brochmann beskrev utstillingen som et sjokk og et bevis på at et kunstnerisk materiale og politisk engasjement lot seg forene.

Kunsthistoriker Trygve Nergaard mente at man i Blekens tidlige kulltegninger finner sterk påvirkning av kunstner og kollega Lars Tiller sine metoder for å arbeide med kull; ved bruk av det gyldne snitts definerende kompositoriske regler og ved hjelp av sjablonger for å skape romlige illusjoner. Med de tidlige kulltegningene valgte Bleken å konsentrere seg om kubismens former og en streng nonfigurativ formforskning.

”Orden på papiret; én ting av gangen. Én form fremfor en annen, én sjablong bak en annen. Dybde og volum gjennom bruk av enkle, abstrakte former. Sjablongene, disse enkle silhuettene man kan skape sterke virkemidler utifra, blir sentrale elementer i Blekens kunstneriske metode i denne perioden. De er like viktige den dag i dag.”
- Tone Hansen

I denne utstillingen vises et utvalg av de kulltegninger Trondheim kunstmuseum har i sin samling, fra 1961 til 1998. Tilsammen 29 tegninger er montert i de to ytre utstillingsrommene, og dekker en bredde av ulike motiverkretser. Her finner vi flere verk fra serien Fragmenter fra et diktatur, med motiver som spenner fra portretter, stilleben, arkitektur og landskap til helt abstrakte motiver, som i serien Våkenatt (1975). Her vises også de tidligere komposisjonene med tydelig kubistisk inspirasjon til ekspressive psykologiske motiver, som Fra Hedda Gabler (1995) og patosfylte Slakterhuset (1998).

På arbeidsrommet som er etablert i de to indre rommene i Gråmølnas andre etasje henger det ytterligere 14 verk. Her vil vi ta frem flere verk fra magasinet ettersom arbeidet med samlingen går fremover, og verkene i utstillingrommene byttes ut fortløpende.

• Vinden stryker natten vekk