Prosjektet
Håkon Bleken Vinden stryker natten vekk
Vinden stryker natten vekk er en dynamisk utstilling som strekker seg over flere år. Den henger tett sammen med en inventargjennomgang av Håkon Blekens verk i Trondheim kunstmuseums samling. Utstillingen endrer seg gjennom perioden, og utvalget som vises følger samlingsforvalterens arbeid. En del av utstillingsarealet er gjort om til et verksted og arbeidsrom, hvor verkene bli kontrollert, merket og dokumentert. Verkstedet har gjennomsiktige vegger, noe som gir mulighet til å titte inn og se hva som foregår bak kulissene. I perioder vil verkstedet være åpent slik at publikum kan komme inn og snakke med samlingsforvalteren under arbeidet.
Denne måten å lage utstilling på har som mål å gi publikum innsikt og kunnskap om arbeidet som legges ned i forvaltningen av en samling. Dette arbeidet utgjør en betydelig del av museets virksomhet, men er ofte er usynlig utad og derfor også ukjent for publikum.
Håkon Bleken (1929-1925) er en av våre fremste kunstmalere. Siden debuten i 1951 har han hatt en lang rekke lang rekke separatutstillinger, stått for flere betydelige utsmykninger, og er representert i mange av Norges samlinger. Hans gjennombrudd kom i 1971 med en serie kulltegninger kalt Fragmenter av et diktatur. Med et skarpt blikk på sin samtid og en genuin nysgjerrighet overfor kunsten, har Bleken drevet sin kunstneriske utvikling gjennom ulike sjangre. Gjennom hele karrieren har han vekslet mellom ulike uttrykk og stiler, og holdt høy aktivitet.
Bleken har blitt tildelt flere utnevnelser. I 1999 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse, i 2009 Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, og i 2005 mottok han Anders Jahres Kulturpris.
Utvalgene som vises i utstillingen Vinden stryker natten vekk, er gruppert etter ulike kriterier. Noen utvalg trekker frem teknikker og utførelse, mens andre viser til større tematiske og motivmessige trekk ved Blekens kunstneriske produksjon.
Det første utvalget, fra mai til oktober 2024, viste kullarbeidene i samlingen.
Utvalget i denne andre delutstillingen i prosjektet, viser verk som er forbundet med Blekens store lidenskap for litteraturen. Gjennom hele hans lange og rike kunstnerskap, har temaer, motiver og karakterer fra litteraturen dukket opp på lerreter, i tegninger og i hans grafiske produksjon.
Håkon Bleken omtales ofte som en litterær maler. Hans bilder er fortellende, og de beveger seg mellom det figurative og det non-figurative. Hele hans kunstnerskap har vært preget av formdrift og behovet for å skape. For ham har det handlet om å skape orden ut av et kaos, ved å jobbe frem formene og rydde i bildeflaten. Ikke for å avbilde virkeligheten, men for å gi form til det menneskelig gjenkjennbare.
Allerede fra tolvårsalderen ble han svært grepet av poesien, og har siden det hatt et tett forhold til litteratur, både som menneske og som kunstner. I tillegg til litteratur, har også flere andre litterære malere hatt betydning for Bleken, i særlig grad Francis Bacon, Arne Ekeland og Per Krohg.
I litteraturen har Håkon Bleken vært svært opptatt av spennet mellom sanselighet og refleksjon. Han var interessert i den evige indre konflikten i mennesket, mellom fornuft og følelser.
Vi vil her vise kunstverk knyttet til bokverkene Hedda Gabler av Henrik Ibsen (utgivelse i 1987), Dalen Portland av Kjartan Fløgstad (illustrasjon 1989), samt Doktor Faustus av Thomas Mann (flere referanser). I Trondheim kunstmuseums samling er også Haugtussa av Arne Garborg (1992) og Mysterier av Knut Hamsun (1990-91) representert.
I tillegg til at han var en utmerket kunstner og illustratør, var han også selv en fremragende og ofte provoserende skribent, med forkjærlighet for aforismer; korte og poengterte formuleringer.
Det tredje utvalget vil omhandle Håkon Blekens kirkeutsmykninger. Denne åpner første kvartal 2025.
Ibsenmappe 3: Hedda Gabler
1987
Illustrasjoner til Hedda Gabler av Henrik Ibsen fra grafikkmappen Hedda Gabler.
I 1986-88 tok fem norske mannlige kunstnere for seg Ibsens verker og laget hver sin litografiserie. I tillegg til Håkon Bleken & Hedda Gabler, var parene Frans Widerberg & Peer Gynt, Ørnulf Opdahl & Rosmersholm, Knut Rose & Gjengangere og Jens Johannessen & Brand.
«Hedda Gabler dreier seg etter min mening om kollisjonen mellom, på den ene siden, sanseligheten og, på den annen side, idealismen og intellektet. Jeg opplever Hedda som fullstendig ødelagt av en hysterisk idealisme, sin oppvekst og sitt sosiale miljø…. Hun er det store offer, først og fremst offer for sin egen sanselighet, for sitt eget kjønn, men også for konvensjoner og samfunnsstrukturer.»
Håkon Bleken
Skuespillet Hedda Gabler av Henrik Ibsen regnes som en av de største klassikerne innenfor realismen i litteraturen. Hovedpersonen Hedda har blitt fremstilt på mange vis; som en idealistisk heltinne i kamp mot samfunnet, som et offer for sin samtid, som prototypisk feminist, og som en manipulerende skurk. Stykket skildrer borgerskapet og speiler et samfunn der det blir forventet at man skal underkaste seg normene, uten rom for å tenke kritisk eller å være annerledes. Karakterene innehar menneskelige svakheter som minner oss på sider ved oss selv som vi helst ikke vil bli konfrontert med.
3. bind i Henrik Ibsen-serien.
Opplagsnummer 144/160
Grafikkmappen ble utgitt av: Edouard Weiss, Paris 1987
Grafikkmappen består av 60 ark med 30 litografier, 17 signerte.
Spor
1996
Grafikkmappe
I grafikkmappen Spor, som består av 16 litografiske trykk, finner vi en sammensetning av ulike tematiske uttrykk fra Blekens produksjon. Blant motivene, finner vi flere titler som kretser om menneskets indre konflikter; Demonene, Jakobskampen, Angst.
Til mappen hører et forord og et dikt av Paal-Helge Haugen, som er en av sin generasjons fremste lyrikere. Haugen er opptatt av å skape kontakt mellom lyrikken og andre kunstarter, som musikk og billedkunst.
Opplag: 41/100
16 litografier laget på sten/plate av Håkon Bleken og trykket av Erik Solheim.
Dikt og forord av Paal-Helge Haugen.
Konsept og utførelse: Per Høiem, Galleri Ismene, 1996
Innbinding av Atelier Bernard Duval, Paris.
Gave fra Det Faste Galleris Venner, 1997.
Dalen Portland av Kjartan Fløgstad
Illustrasjoner til utgivelse 1989
Romanen Dalen Portland er historien om en liten vestlandsbygd som møter industrialiseringen, en bygd der jordbruket i generasjoner har vært den viktigste næringen. Vi møter Selmer Høysand som forlater familiegården, og blir en verdsatt industriarbeider, men stadig kjenner på det som er forlatt. Sønnen Arnold finner seg vel til rette i det nye sosialdemokratiske samfunnet uten motstand, men uten større engasjement. Vi møter også Rasmus Høysand, individualisten og eventyreren, som reiser vidt omkring og opplever mange underlige og fantastiske ting. Boken er både samfunnsanalytisk og politisk satire. Den blir regnet som et av de mest sentrale verkene i Fløgstads forfatterskap. I 1977 mottok Fløgstad Nordisk Råds litteraturpris for Dalen Portland.
Håkon Blekens illustrasjoner og bokomslag, ble laget til Den norske Bokklubbens nyutgivelse av boken i 1989. Ikke alle illustrasjoner som stilles ut her, er med i boken, og ikke alle illustrasjoner fra boken er i museets samling.
Utgiver: Den norske Bokklubben, 1989
Gave fra kunstneren 2008
Doktor Faustus av Thomas Mann
1947
Et litterært verk som har hatt særlig stor betydning for Håkon Bleken er Thomas Mann Doktor Faustus. I flere verk skildrer han protagonisten Adrian Leverkühn.
Leverkühn er Doktor Faustus, mannen som inngår en pakt med djevelen, forseglet med syfilis, i søken etter den sanne genialiteten, slik at han kan komponere musikk slik han vil og tror han kan. For dette betaler han en høy pris. Fremfor alt må han gi avkall på evnen og muligheten til å elske et annet menneske, og med det humanitet og medmenneskelighet. Doktor Faustus vekst og uunngåelige fall er lagt i samme tidsløp som nasjonalsosialismens vekst, og er av mange forskere tolket som forfatterens kritikk av det moralske forfall under nazismen. Doktor Faustus er også fortolket som en beskrivelse av den moderne kunstens krise.
Englene spiller for Adrian III, 1989. Del av K.B. Eik-Nes’ gave 1992.
Englene spiller for Adrian, 1976. Del av Kunstgaven Håkon Bleken 2008.
Adrian, 1982. Del av Kunstgaven Håkon Bleken 2008.
Englene spiller for Adrian, 1979. Kjøpt fra separatutstilling i Trondhjems Kunstforening i 1980.
Vinden stryker natten vekk - på Digitalt museum
Ta en titt på verkene på Digitalt museum. Flere bilder kommer til etter hvert som vi får verkene fotografert.
![Fra Hedda Gabler [Akvarell]](https://dms-cf-03.dimu.org/image/012wX14QpZv9?dimension=1200)
