Tiden går, 2015​
HD video 16:9, 47 min

Ane Hjort Guttu arbeider innenfor en rekke ulike medier, men har i de siste årene hovedsakelig konsentrert seg om film- og videoarbeider, som spenner fra undersøkende dokumentarfilm til poetisk fiksjon. I videoinstallasjonen Tiden går møter vi kunststudenten Damla (23) som starter et performativt kunstprosjekt der hun setter seg ned for å tigge på gaten sammen med romanikvinnen Bianca, som hun også underveis blir venn med. Prosjektet utvikler seg raskt til å bli en politisk og eksistensiell krise for studenten, som må håndtere kritikk fra sine klassekamerater, læreren, samt fra Bianca. Tiden går er en fiktiv historie, men fremstår som en dokumentarfilm. Alle skuespillerne er amatører, og filmen er produsert med et lite mannskap og en stor grad av realisme.

Tiden går tar en utfordrende posisjon midt i debatten om forbud mot tigging i Norge. Den sammenstiller temaer som Guttu stadig vender tilbake til i sin praksis: ikke bare det som angår offentlige rom, men også handlingsrommet for kunst og kunstnere i møte med politisk sensitive situasjoner. Filmen tematiserer også hvordan folk kan eller bør posisjonere seg i forhold til fattigdom og ulikhet; og om effektiv politisk handling oppnås best utenfor rammen av kunst. Skjønt Tiden går fremstår som en dokumentarfilm, er den i virkeligheten basert på et manus – iscenesatt og fremført, og utnytter spenningen mellom kunstpraksis og kreativitet på den ene siden, og virkelighet på den andre. (Avsnitt fra South London Gallery.)