Krigens offer

Bildet viser en figur omkranset av uniformerte soldater. En av soldatene holder et aggressivt grep i jakkekragen til den knelende, som er tvunget ned i en knestående stilling. Ansiktet til hovedfiguren er preget av et mildt, nesten engleaktig uttrykk med rødlette, fyldige kinn og store øyne, og mer møysommelig utformet enn resten av figurene. Blikket er distansert og med en svak antydning til et smil. Håndflatene er vendt mot oss i en gest som signaliserer fredelig overgivelse.  

Den fredsommelige minen står i kontrast til de strenge, autoritære ansiktene rundt han, som er fremstilt karikert og skisseaktig, med gule og kantete fjes. De tallrike, overdimensjonerte hakekorsene på uniformene forteller oss at scenen er hentet fra nazistenes okkupasjon av Norge fra 1940 – 1945. Den skildrer en selvopplevd hendelse fra kunstnerens liv som preget han dypt. 17. mai 1944 ble Bendik Riis arrestert etter å ha vandret gatene i hjembyen Fredrikstad med et banner med påskriften «Fredsvenn», syngende på nasjonalsangen. Han ble ført i arresten, hvor han ble holdt over natten og erklært sinnssyk. Riis stilte seg uforstående til behandlingen han hadde fått som følge av en fredsommelig demonstrasjon. 

Denne hendelsen, sammen med en traumatisk opplevelse fra barndommen hvor familiens hjem ble tvangssolgt, samt tvangsinnleggelse på psykiatriske sykehus hvor han ble utsatt for delvis brutale behandlingsmetoder, gjorde at Riis opplevde en sterk følelse av urettferdighet og avmakt i forhold til systemene og maktutøverne i samfunnet. I tillegg anså han morens død mens hun var innlagt på asyl, etter et mentalt sammenbrudd, som en direkte følge av tvangssalget og overgrepene som var begått mot familien. Opplevelsene bearbeidet Bendik Riis gjennom kunsten og de dukket opp som gjentakende motiver. Gjennom flere av verkene han laget, særlig utover 1950 – tallet, tok han oppgjør mot den urett som han opplevde var gjort mot han og familien. Skriften i tegningen refererer til disse hendelsene. 

Tvangsauksjon: 1928  

Krig: 1940-1945 

Kidnapping: 1943 

Død: 1943! 

Bendik Riis er ofte blitt referert til som en outsider i norsk kunst, og mange av hans bilder skiller seg fra kunsten som dominerte i samtiden. Bildene hans låner ofte elementer fra folkekunsten og er delvis utført i et dekorativt formspråk, med sterk nasjonalsymbolikk, norske flagg og henvisninger til den norske folkekulturen. Hans egen livshistorie er ofte flettet inn i motivene, gjerne med han selv som en av figurene, som Kristus, som offer, eller som helten Bendik fra folkevisen Bendik og Aarolilja. Krigstematikk går ofte igjen, og et sterkt fredsfremmende budskap. For å markere urettferdigheten i forholdet mellom maktutøver og offer brukte han verdiperspektiv, der figurenes størrelse i motivet følger autoritet og status. Den tydelige signaturen, utført i store, sirlige bokstaver Kunstmaleren Bendik Riis er et varemerke.   

Fra tidlig alder var Riis tydelig på sitt ønske om å bli billedkunstner, og han var en svært aktiv tegner og maler. Gjennom studier på Statens Håndverks og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi i Oslo fikk han undervisning av malerne Per Krohg og Axel Revold. Selv om arbeidene hans tydelig viser påvirkning fra Revold, beholdte han et eget formspråk og hadde en egen overbevisning om hvordan bildene hans skulle utføres. Riis utførte også en rekke arkitekturvisjoner med forslag til monumentale bygninger i hjembyen Fredrikstad, som hadde stor betydning for han. Han leverte også konkurranseutkast til utsmykninger i Oslo rådhus, men ingen av dem ble antatt. Riis debuterte på Statens Høstutstilling i 1933 og hadde flere utstillinger, fremfor alt i Oslo og Fredrikstad. I 1984 representerte Bendik Riis Norge på biennalen i Venezia. 

Krigens offer er utført med pastellkritt på papir. Papir er et skjørt materiale som er svært sårbart for ytre påvirkning som lys og luftfuktighet. Den brune misfargingen som vi ser i dag er der som følge av at det har vært utsatt for disse ytre faktorene gjennom mange år. For å forsinke nedbrytingen av originalsubstans, det som verket er laget av, kan ikke slike verk vises i lengre perioder om gangen. Vår oppgave er å ivareta verket slik at generasjoner etter oss også kan oppleve det.