Blant de unge kunstnerne som debuterte i Norge i årene før andre verdenskrig gjorde Else Hagen (1914–2010) seg etter hvert sterkt gjeldende. I våre dager omtales hun gjerne som den første kvinnelige kunstneren i Norge som arbeidet med store, offentlige utsmykninger. Men før den tid utfoldet hun seg som maler og grafiker. Senere ble materialarbeider et prioritert virkefelt, med det monumentale Samfunn i Stortingets trappehall (1960–66) som et høydepunkt.   

Utstillingen Else Hagen – Mellom mennesker tar for seg hele Hagens kunstnerskap, med størst vekt på malerier fra 1940– og 50–årene, samt hennes store grafiske produksjon.  

Hagen var sentral i etterkrigstiden med sin farge- og formkonsentrerte ‘figurative modernisme’. Hun la stor vekt på maleriets formale oppbygning og abstrakte elementer, men kombinerte dette med motiver som tok for seg nære relasjoner, brytninger i kjernefamilien og kvinnelige erfaringer.  

Hennes verker utfordret tradisjonelle forestillinger om familieliv og kjønnsroller, og vi spør oss om hun ikke dermed bidro til etterkrigstidens feministiske strømninger? Dette og andre emner knyttet til Hagens kunst drøftes i en bok som er laget til utstillingen, med tekster forfattet av Vibece Salthe (Stavanger kunstmuseum), Frida Forsgren (Universitetet i Agder), Ida Grøttum (Trondheim kunstmuseum), og Lin Stafne-Pfisterer og Øystein Ustvedt (begge fra Nasjonalmuseet).   

Utstillingen er en vandreutstilling som åpner i Stavanger kunstmuseum i januar 2024 før den går videre til Trondheim kunstmuseum, Nasjonalmuseet og til slutt Kunstsilo i Kristiansand.  

Utstillingen består av en kjerne på rundt 70 kunstverk, og vil tilpasses de ulike visningsstedene.