Kunst er alltid opptatt av kunst. Utstillingsserien Om kunst viser film- og videokunst som på forskjellige måter handler om kunst. Verkene presenteres fortløpende og i dialog med utstillingene ved Trondheim kunstmuseum de kommende to årene. Utvalget omfatter verk fra de siste 50 årene. I denne perioden har kunstnerens rolle og kunstverkets natur ofte vært i fokus. Om kunst veksler fritt mellom ulike tema og perspektiv, og omfatter både refleksjoner over den skapende prosessen, kunstnerens vilkår, betraktninger over andre kunstneres verk og mennesker som på ulike måter arbeider med kunst. Kunst om kunst er også kunst om oss, om livet og samfunnet vi lever i.
- 1/1
Vito Acconci, Turn-on, 1974
Om kunst: Johanna Billing - I’m Lost Without Your Rhythm (13,29 min.)
TKM Bispegata
I Johanna Billings videoer veves musikk, rytme og bevegelse sammen. I’m Lost Without Your Rhythm ble filmet i forbindelse med den svenske koreografen Anna Vnuks prosjekt for en kulturfestival i Iasi i Romania i 2009. En amatørdansegruppe ble invitert til å skape en koreografi basert på hverdagsbevegelser og –lyd sammen med Vnuk. Arbeidet skjedde foran publikum som fikk komme og gå som de ville. Som i Billings andre filmer spiller hovedrolleinnehaverne seg selv, men deltar i iscenesatte situasjoner. I’m Lost Without Your Rhythm stiller spørsmål om hvem som får skape kunst, hvem som får publikum og hvilke forutsetninger som kreves.
Johanna Billings verk har blitt vist i en rekke internasjonale sammenhenger, blant annet ved Veneziabiennalen 2003 og Documenta 12 i Kassel. Hun bor og arbeider i Stockholm.
En film av Johanna Billing
Koreografi: Anna Vnuk
Kinematografi: Manne Lindwall, Alexandru Grigoras, Johanna Billling
Klipp: Johanna Billing
Lyd: Paul Gradinariu. Mastering: Joachim Ekermann
Stillbildefotografi: Lavinia German
Prosjektkoordinator: Alexandru Bounegru
Assistenter på Casa Stuenţilor: Adrian Poroh og Elvys Sandu Prisecaru
Medvirkende: Bodnǎrescu Cristina, Denisa Pirţac, Florin Caracala, Sandra Prigoreanu, Laurenţiu Vasilache, Corneliu Laur Bianca Buhǎ, Adrian Iacov, Oana Teodorescu, Monica Gavriluţǎ, Giana Mathaboya og Lucian Sîrbu.
Livemusikere: Theodor Popescu (trommer og perkusjon), Paul Pintile (piano), Cristina Lupu (marimba og perkusjon)
Øvrig soundtrack inspilning: “My heart” (opprinnelig skrevet av Mariam Wallentin framført av Wildbirds & Peacedrums 2008) framført av Per Lager (trommer, sang), Andreas Söderström (marimba, steeldrums, sang), Pia Påltoft (sang), Pernilla Axerup (sang), Johanna Billing (sang), Karl-Jonas Winqvist (sang). Produsert av Johanna Billing, innspilt og mikset av Tuomas Hakava, Up and Running studio, Stockholm, mastret av Joachim Ekermann.
Produsert i samarbeid med Camden Arts Centre, London; Arnolfini, Bristol og Modern Art Oxford som en del i serien: 3 artists, 3 spaces, 3 years i rammen av Periferic 8 - Art as Gift Biennial for Contemporary Art Iasi, Romania organisert av Vector Association med støtte fra IASPIS.
Takk till videoavdelingen på University of Art "George Enescu” for utlån av utstyr, Theodor Popescu og National Opera i Iasi, Anticariatul Grumǎzescu, Adrian Căliman på Casa Stuenţilor, Alexandru og Mircea Ignat på Qusar Dance, Alexandru Bounegru, Matei Bejenaru, Dora Hegyi, Henry Moore Selder, Julian og Karl-Jonas Winqvist.
“Verken kunstneren eller instruktøren vil vite om det. Hvis hemmeligheten forlater gruppen, vil verket forsvinne.”
Mange av Mario García Torres kunstprosjekter undersøker verk av andre kunstnere, spesielt verk av konseptuelle kunstnere. Ved hjelp av en rekke medier, inkludert film, fotografi, performance og installasjoner, gjenforteller eller drøfter han disse kunstverkene og gir oss anledning til granskning og ettertanke. Og ofte vever han inn dimensjoner av tidsforskyvning og historie. What happens in Halifax… retter seg mot et gåtefullt verk av den konseptuelle kunstneren Robert Barry som var – eller ikke var – skapt i 1969 på Nova Scotia College of Art and Design.
Mario García Torres (født 1975) fikk sin MFA fra California Institute of the Arts i 2005. Han har hatt separatutstillinger på blandt annet Modern Art Museum of Fort Worth (2015), Museo Reina Sofía, Madrid (2010), og Stedelijk Museum Amsterdam (2007). Han deltok i den 8nd Berlin Biennale (2014), Documenta (13) (Kassel, 2012), São Paulo-biennalen (2010), Taipei biennalen (2010), Yokohama Triennale (2008), og Veneziabiennalen (2007). Mario Garcia Torres bor og arbeider i Mexico City.
-
Yael Bartana, Inferno, 2013, stillbilde fra video, med tillatelse fra Petzel Gallery, New York; Annet Gelink Gallery, Amsterdam, og Sommer Contemporary Art, Tel Aviv.
Yael Bartana utforsker med sine filmer, installasjoner og fotografier identitetens billedverden og minnets politikk med utgangspunkt i den nasjonale bevissthet som frembringes i hennes hjemland Israel. Sentralt i hennes verk står begreper som ‘hjemland’, ’tilbakevendelse’ og ’tilhørighet’, og Bartana iscenesetter i den sammenheng seremonier, offentlige ritualer og festligheter som er ment å stadfeste den kollektive identitetsoppfatningen i nasjonalstaten. I arbeider hun har gjort i Israel har Bartana håndtert påvirkningen fra krig, militære ritualer og følelsen av trussel i hverdagen, men hun har også arbeidet med de høyreekstreme Sannfinnene i Finland og med et flerårig prosjekt i Polen om polsk-jødiske forbindelser og deres innflytelse på samtidens polske identitet.
-
Lynda Benglis, The Amazing Bow Wow, 1976, stillbilde.
-
Calin Dan, Trip, 2006, stillbilde
Calin Dans Trip (2006) er en del av kunstnerens prosjekt Emotional Architecture, hvor han ved hjelp av video, musikk, tekst og intervju gjør en slags psykologisk analyse av arkitektoniske miljøer. Trip er en forpint hyllest til den estiske arkitekten Raine Karps monumentale Linnahall i Tallinn. Den gigantiske bygningen, som kombinerer et brutalistisk formspråk med trekk fra gamle egyptiske og prekolumbianske tempelanlegg, ble ferdigstilt i 1980. Det rommer blant annet en konserthall, landingsplass for helikoptre, endeløse korridorer, og idrettsanlegg, inkludert arenaen for seileregattaene under Moskva-OL. Med musikk og kamerabevegelser, sammenklippet med dokumentarmateriale, skaper Dan en hallusinatorisk “trip” gjennom bygningskomplekset som reiser spørsmål om modernismens utopiske egalitære natur og dens forhold til både totalitære regimer, men fremfor alt private fysiske og psykologiske opplevelse av arkitektur.
Calin Dan (født 1955) er en rumensk kunstner og teoretiker basert i Nederland.
-
Vito Acconci, Turn-On, 1974, stillbilde
Vito Acconci startet sin karriere som poet, og begynte på slutten av 60-tallet arbeide med performance og video. Verkene hans fra denne tiden kretser ofte rundt situasjonen som oppstår i møtet mellom verket og betrakteren. I stedet for å bruke objekt og tekster som led mellom kunstner og betrakter bruker Acconci sin egen kropp. Acconcis fysiske nærvær, enten filmet eller faktisk, spilte en viktig rolle i de ofte erotisk ladete situasjoner han iscenesatte. Turn-On (1974) formulerer kunstnerens og betrakterens forventninger til verket, og er et forsøk på å parere og imøtegå dem. Gjennom å møte blikket vårt og tiltale oss direkte skaper Acconci en form for konfrontasjon. «Are you ready for this? I don’t think you’re ready for this.» Dermed blir vi ikke bare betraktere men også deltakere i verket.
