Styret i Christian Lorck Schive og hustrus legats begrunnelse:
Ahmed Umar demonstrerer et sterkt engasjement for tradisjoner innen håndverk. På samme tid som han viderefører et formspråk med djupe kulturelle røtter, tar han i kunstnerskapet et nådeløst oppgjør med samfunnsnormer som gjør livet uutholdelig for skeive med ukonvensjonelle liv. Umar bruker aktivt egen kropp som kunstnerisk materiale, og hans personlige biografi gjennomsyrer det kunstneriske prosjektet, der individuell, levd erfaring er drivkraft i et omfattende frigjøringsprosjekt. Umar er en estetisk aktivist, han både bærer og bryter tradisjoner i verk der gjennomført og presist håndverk løfter fram sår og seire, personlige tap og strev med tilpasning og ny kultur. Samtidig uttrykker kunsten stor styrke i viljen til konfrontasjon med mobbing og trusselen om utenforskap og forvisning til normenes ytterkanter.
Umar kom til Norge fra Sudan som politisk flyktning i 2008. Kunsten hans har blitt stilt ut ved flere sentrale kunstinstitusjoner i Norge og innkjøpt av blant andre Nasjonalmuseet, Drammens Museum for kunst og kulturhistorie og Oslo kommunes kunstsamling. Debutverket hans fra Kunsthøgskolen i Oslo, “Thawr, Thawra Thawra ﺛور, ﺛورة(Ox, Revolution)”, ble laget etter revolusjonen i Sudan og innkjøpt av Nasjonalgalleriet.
- 1/1
- 1/9
- 2/9
- 3/9
- 4/9
- 5/9
- 6/9
- 7/9
- 8/9
- 9/9
Biografi
Ahmed Umar (født 1988) er en tverrfaglig kunstner som er bosatt og arbeider i Oslo. Han ble uteksaminert fra Kunsthøyskolen i Oslo med bachelor i grafikk (2011-2014) etterfulgt av en mastergrad i Fine Art, avdeling medium -og material basert kunst (2014-2016). Fra et material- og formrelatert perspektiv er Umars praksis bred. Det bryter med stereotypiske ideer om konservativ håndverkspraksiser som fokuserer på et enkelt materiale og former. I stedet bruker Umar historier som grunnlag for verkene og velger hvilke materialer som er best egnet til å fortelle en gitt historie. Det er en materialistisk tilnærming til kunsten som anerkjenner at materialene i seg selv og dets opphav har en aktiv betydning i fortellingen. Umar legger vekt på å jobbe med materialene i stedet for å bruke materialene. Hans arbeid er i hovedsak basert på historier og selvportretter som blander selvbiografiske aspekter av identitet, personlige opplevelser og forbindelser til de svarte faraoene i det gamle kongeriket Kush, det nubiske imperiet i Sudan, med både moderne blikk og en optimistisk visjon for fremtiden. Umar sitt arbeid er preget av hans konservative oppvekst i Mekka, Saudi Arabia og Sudan, og fremhever ofte konsekvensene av å eksistere utenfor sosiale og kulturelle normer. Han bruker sine personlige erfaringer som et verktøy for å diskutere fortielsen, demoniseringen og fremmedgjøringen av skeive liv i både sudansk og internasjonal sammenheng.
