Hopp til hovedinnhold
Sommerutstilling 2026

Inger Sitter. Naturfølelse.

Bilder som er like selvsagt og naturlig som vær og vind. Dette var noe av det maleren Inger Sitter (1929-2015) strebet etter. Naturens formasjoner og elementer forble hennes store inspirasjon gjennom et langt og betydningsfullt kunstnerskap.

Torsdag 4. juni kl. 13.00 har vi gleden av ta i mot Hennes Majestet Dronning Sonja til en eksklusiv førvisning sammen med inviterte gjester.
 
I Inger Sitters ånd inviterer vi til hagefest i museumshagen med musikk og servering kl. 18.00

  • 1/1

Sommeren 2026 ønsker Trondheim kunstmuseum varmt velkommen til en utstilling med en av landets fremste malere innen lyrisk abstrasksjon.

Landskapet og bevegelsene som finnes der, når vannet treffer svabergene, eller når lyset bryter gjennom regnværet. Inger Sitters unike evne til å uttrykke natur, stemninger og følelser gjennom farger og penselstrøk, har gjort navnet hennes til et av de største i norsk kunst. Som en av pionerne innenfor det abstrakte maleri i Norge, var hun med på å bryte ned motstanden som lenge dominerte, blant kritikere og publikum.   

Den lyriske abstraksjonen, hvor maleriet springer ut ifra naturinntrykk eller stemninger og følelser, fikk særlig gjennomslag i Norden. Nærheten og den tette forbindelsen som er mellom mennesker og naturen, gjør at maleriene treffer nært. Foran de store maleriene til Sitter blir vi minnet om naturens voldsomme kraft og om hvor små vi er i møtet med den. 

Bio

Inger Sitter (1929-2015) var en av Norges mest sentrale kunstnere i andre halvdel av 1900-tallet. Hennes bilder bidro sterkt til gjennomslaget for abstrakt kunst i Norge. Som kvinnelig kunstner banet hun vei for yngre generasjoner og var en tydelig stemme i norsk offentlighet. Hennes kulturpolitiske arbeid var med på å bedre vilkårene for kunstnere som yrkesgruppe. 

Inger Solveig Sitter ble født i Trondheim i 1929. Faren var styrmann i Nordenfjeldske Dampskibsselskap, og familien var med på hans reiser over Middelhavet, med base i Antwerpen, Belgia. Ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939, vendte familien hjem til Trondheim.  

Sitter gjorde utmerket seg tidlig med usedvanlige ferdigheter innen tegning og maling. Fra begynnelsen i 1940-årene fikk hun privatundervisning av maleren Gustav Undersaker, og senere hos professor Harald Krohg Stabell. Som 13-åring debuterte hun Sommerutstillingen i Trondhjems Kunstforening (i dag Trondheim kunstmuseum), noe som vakte mye oppmerksomhet.  

Som 15-åring kom hun inn på Statens Kunstakademi i Oslo, som yngste elev noensinne. Der studerte hun hos Per Krohg, Axel Revold og Jean Heiberg. Hun fortsatte utdannelsen ved Institut Supérieur des Beaux-Arts i Antwerpen, hvor hun også arbeidet med grafiske teknikker. Senere tilbragte hun tid ved atelieret til den kubistiske maleren André Lhote, og var også en periode ved Stanley Hayters innflytelsesrike grafikkatelier, Atelier 17. 

Utdannelsen var i stor grad preget av klassisk undervisning i tegning, maling og komposisjon. Med tiden frigjorde hun seg fra det strenge og geometriske, men fastholdt gjennom hele kunstnerskapet at denne skoleringen hadde hatt stor verdi for henne. Gjennom hele livet reiste Inger Sitter mye, bodde ulike steder, og forholdt seg like mye til den internasjonale kunstscenen, som den norske. 

Gjennom et kunstnerskap som strakk seg over åtte tiår hadde Inger Sitter mer enn 80 utstillinger. Hennes kunstneriske produksjon rommer alt fra maleri, grafikk, tegning og skulptur, til scenografi og tekstil. I tillegg til et stort antall offentlige kunstverk, både todimensjonale og tredimensjonale, med naturens elementer som inspirasjon og materiale. Ofte jobbet hun tett på arkitekturen og landskapet, som i regjeringsbygget i Oslo og parken utenfor Vitenskapsmuseet i Trondheim. I 1998 ble hun tildelt St. Olavs Orden for sin fremragende innsats for norsk billedkunst. 

Inger Sitters avtrykk i norsk kunst er betydelig. Hennes rikholdige og solide produksjon inkluderer malerier, grafiske verk og offentlige kunstverk, både nasjonalt og internasjonalt. Hennes kulturpolitiske engasjement har bidratt til viktige støtteordninger for kunstnere, samtidig som hun har banet vei for kvinnelige kunstnere, blant annet som første kvinnelige professor ved Statens Kunstakademi i Oslo.