Den tradisjonelle rollen for en besøkende på et kunstmuseum er forholdsvis passiv, man er en betrakter som ser på kunsten med en viss distanse. Med utstillingen Deltakelse kommer et ønske og en intensjon om å senke terskelen for å oppleve samtidskunsten for et større publikum. Alle verkene i utstillingen er deltakerbasert. De inviterer publikum til å delta og engasjere seg fysisk og praktisk, og gjennom det åpne for refleksjon. Deltakelsesaspektet i utstillingen går i to retninger. Noen av kunstverkene inviterer besøkeren til å vende blikket mot seg selv og involvere seg på et følelsesmessig nivå. Andre krever av besøkeren at hun/han fullfører kunstverket ved å engasjere seg fysisk på en eller annen måte, for på den måten å utforske hva kunst kan være.
Når vi tar imot utfordringen og deltar i verket, vil verkets mening komme til syne. Å kun betrakte pedalen og høyttalerne i A. K. Dolvens Seven Voices vil føre til at verket forblir lukket. Men våger vi å tråkke på pedalen i Seven Voices, utføre noen av instruksjonene til Kurt Johannessen, eller tar oss bryet med å skrive ned et godt ønske og knytte hyssingen rundt en av grenene på Yoko Onos Wish Tree, da våkner utstillingen til liv for oss. Uten publikum, ingen kunst.