Mot krig og revolusjon

Marerittaktige glimt av sterkt lys flammer opp gatene og fallende husfasader i den tilsynelatende forlatte landsbyen. Et klokketårn står i brann lenger ned i gaten mens bygningen til høyre for oss ser ut til å krype sammen, eller kollapse. Henrik Sørensen formidler krigsskrekken i vanvittige penselstrøk, sykelig gul og hvit ild mot en svart himmel. Mot krig og revolusjon er ett av mange malerier av Sørensen, med pasifistisk tematikk.

Sørensen studerte under den franske, modernistiske maleren Henri Matisse. Han benyttet sin intense fargepalett til å uttrykke det psykologiske og, spesielt i sine landskap, den lyriske følelsen. Utstillingen hans i Stockholm i 1911 ble en veritabel Succès de scandale med sine fauvistiske innslag og bidro til å rydde vei for mer radikale strømninger fra Paris i skandinavisk kunst. Sørensen var godt likt av sin samtid. Jens Thiis, direktør ved Nasjonalgalleriet i Oslo beskrev ham som «agitatoren, ordneren, forføreren, velgjøreren» i Norges kunstnerliv. Selv om Sørensen aldri hadde noen offisielle stillinger, ble han en innflytelsesrik skikkelse i norsk kunst i første halvdel av det 20. århundre.