Vaiere og strenger, 2015
Vaiere, jekketaljer

Along THE LINE – Towards THE POINT. 2014
Kronestykke, skrustikke, veggfeste

Objektenes iboende komikk, 2015
Paraplyer, vaiere, strekkfisker

Snorre Ytterstad gjør tilsynelatende hverdagslige og enkle grep med kjente objekter og gjenstander. Her velger han å komplisere den naturlige inngangen til utstillingen med en fysisk barriere av vaiere og jekketaljer. Ytterstad anser installasjonen av vaiere, stramt strukket mellom veggene i den store overlyssalen, som en vev med referanse til Hannah Ryggen som på 30-tallet gikk direkte fra å lese artikler om fascismens fremvekst og til veven, hvor hun vevde frem sine reaksjoner. For Ytterstad er dette arbeidet en følelsesmessig og kroppslig reaksjon på de siste hendelsene i Europa hvor hindringer lages for å stoppe flyktninger fra å komme seg inn i EØS.

I et annet rom har Snorre Ytterstad hengt åtte herreparaplyer knyttet sammen av håndtakene i midten av rommet, mens tuppene er koblet til vegger, gulv og tak med vaiere. De skaper en stjerneform som tar rommet i besittelse. Tittelen Objektenes iboende komikk er vitne om en leken holdning, og ved å forholde seg til objektene som ren form, fratar han dem deres funksjon, og gir dem en absurd fremtoning. Tittelen impliserer også en slags animisme, eller besjeling, som om paraplyene er gitt liv og karakter, og dermed i stand til å skape drama, komedie eller tragedie. Paraplyens funksjon er imidlertid fortsatt en vesentlig del av arbeidet. Ytterstad anser paraplyen som den enkleste formen for arkitektur. Dens evne til å forvandle seg til et beskyttende tak mot uvær er en latent mulighet, og kanskje et varsku.

Med stor følsomhet for den underliggende historien i all transformasjon, skaper Snorre Ytterstad nye vrier på det kjente. Gjennom omstendelige prosesser rekonstrueres ulike gjenstander – et kronestykke kan bli en sag – og rykkes dermed ut av den opprinnelig funksjonen. Ytterstad setter i sving intrikate og humoristiske samspill mellom funksjon, form og begrep, og resultatet er ofte overraskende, samtidig som de framstår som innlysende.